Velkommen til min hjemmeside...   

Untitled
  HOME
  ARKIV
  OLEM--  
  FÅVANG
  OM SIDA MI
  US TOUR 07
  US TOUR 05
  CHEVELLE 66
  NEIL YOUNG
  HEROES
  MINE BILDER
  GUESTBOOK


  Bilder fra New       Orleans, part 3.

USA turen 2007.


   På min andre tur i USA var det sør-statene og spesiellt Texas som var målet. Reisefølget var også denne gangen Ingar med sin Camaro, og vi besøkte hele 18 stater på 23 dager langs landevegen. Dette er en fortelling i ord og bilder om hva vi opplevde.



New Orleans, part 3.
Consert at the Parkway Tavern & Bakery, with Gal Holiday.

A story from day 5 and 6, - May 16 and 17....

   "" It's time I'm walkin' to New Orleans
I'm walkin' to New Orleans
I'm going to need two pair of shoes
When I get through walkin' to you
When I get back to New Orleans
I'm walkin' to New Orleans... ""


Walkin' to New Orleans by Fats Domino.


   Storyen om vårt opphold i New Orleans blir delt opp i tre deler, og vi har funnet fram en tekstbit fra en av mine tidlige favoritter med Fats Domino, Walkin`to New Orleans, som innleder disse storyene. Denne melodien er gjort i mange varianter, men for de som vil finne fram denne låten så vil jeg presisere at den med kun Fats på piano og sang, er den som gjelder.......


   Vi er som noen sikkert har greid å få med seg, - i New Orleans.
På spørsmål om hva vi likte av mat, ble svaret noe som er ekte, fra byen.... Som sagt så gjort, vi ble tatt på ordet.

Vi ble av vårt vertskap tatt med både hit og dit for å få mat servert i flere forskjellige varianter. Felles var at alt hadde sin New Orleans aktige vri på smak og servering.

Vi spiste frokost av den stappmette typen, kaffe og "smultringer" med ..... melis på,- det søteste måltidet ever, så det er sagt, - vi spiste verdens beste Hamburger, vi spiste brennhet middag på avreisedagen, og smakte på øl i toppklasse. (jeg vet hva jeg snakker om...))

Vi har såvidt vert innom noen av disse stedene før i reisebrevene, men dette spesielle stedet ble vi (jeg) hekta på, til de grader. Først var vi med på kjøre bil i noe jeg oppfattet som en labyrint vi aldri skulle komme ut av. For så plutselig stå parkert på gata uttafor Parkway Tavern & Bakery.

Altså, det gjelder å være godt kjent i byen. Vi kan derfor ikke gi noen beskrivelse om hvordan folk kommer seg hit. Ikke at det er så farlig, for det er jo litt ok å ha sitt eget lille sted som bare jeg vet om.... viss man kan si det på den måten. Men det ligger i byen et sted. !!!

Dete lille stedet ligger i et strøk som ble stykt herjet av Katarina, den stygge damen som prøvde å ødelegge byen for et par år siden. Vannet hadde stått halvveis opp på husa her, og fortsatt sto merkene etter forsvaret som hadde gjennomsøkt husene etter døde folk og dyr. Hele gater sto likeens som den dagen vannet ble borte igjen, uten at så mye var gjort siden den gang. Mildt sagt, stygt å sjå på, og til ettertanke. !!


   Parkway ble første gang åpnet i 1922 og har altid vært kjent for sine Po`boy sandwitcher og sin fantastiske atmosfære. Stengt og åpnet mange ganger opp gjennom åra, så sto det for en tid tilbake tomt og stengt.

Den lokale entrepenøren Jay Nix kunne ikke bare sitte og se på at stedet forsvant og da ingen ville ta opp igjen driften så tro han til og åpnet det sjøl. Over 1000 personer var innom på åpningsdagen, og i dag er alt fra lokale innbyggere fra gatene rundt her, håndverkere i området, og en og annen turist gjester her. Til tider så fullt ty du ikke får komme inn... Jeg har sett skrevet at folk sier dette stedet er verdt en tur til N.O alene. !!!

Her får du mat laget av gamle damer med hårnett rundt sveisen, og posjonene overgår dine fantasier om det meste innen mat. Øl på flaske hører med og å sitte ute i bakgården her med Po`Boy maten er en opplevelse........ Inne finner vi en bar av det gamle slaget, dvs. alt ser ut som på film, og atmosfæren og kulturen renner av veggene.

Bygningen og interiøret et med noen unntak slik det alltid har vært, men det fremstår noe mer tilpasset et showroom i våre moderne dager, sjøl om jeg synes det var mer enn nok ekte og vi kan aldri finne tilsvarende i Norge i dag. Det er sikkert.

Lørdager er det gratis musikk i bakgården, men også fra tid til annen andre kvelder i uka også. Noe vi med vår reiseflaks fikk oppleve.


   Vi var innom på Onsdagen for å spise lunch, og på dørplakaten sto et eller annet Jazz Band som skulle spille kvelden etter. Vi ble eninge om å stikke innom påfølgende kveld og få med oss litt ekte New Orleans jazz før vi dro fra byen.

Etter en omfattende runde i det Franske kvarter den dagen, - som du kan lese om i episoden før denne..... - ville vi avslutte dagen på Parkway.



Vi ankom mens sola ennå var oppe, og mens det ennå var passelig fullt med folk.

Plutselig(!!) så jeg et damemenneske jeg visste jeg hadde sett før. !! Men hvor.??? Sjølsagt, i et av mine flere millioner bilblad, - ifølge fruen,- denne damen måtte ha figurert i en musikkspalte i et av disse bladene.

Mine erindringer slo til, og etter en tid fikk vi høre at jazz bandet var avlyst, og det istedet skulle bli Western Swing med Gal Holiday. Hør det navnet..... !!!!

Merk dere navnet alle som har musikksmak i den rettningen. Scenen de skulle spille på ,- var en platting bygd opp på 4 paller med gamle deilige nydelige fantastsike "ting" rundt omkring på veggene. Så langt fra alt nymotens blanke dyre ting som du kan komme. Alt dette fikk vi gratis, dvs. vi måtte, ja, måtte, -legge noen dollar i bøtta som ble sendt rundt.

Gal Holiday og The honky Tonk Revue ga oss, eller iallefall meg, en musikkopplevelse av dimensjoner. Denne dama kan virkelig å synge. så fantastsik var opplevelsen at jeg våger påstanden om at det er bare et tidsspørsmål før denne dama blir hentet inn til de virkelig store plateselskapene. ( husk, jeg har hatt rett før.....))))

   Jeg tok (sjølsagt) med kamera, og knipset i vei ettersom det passet seg. Ved min plass så nærme som mulig scenen, kom det etterhvert flere gamle fans av frøken Holiday, og vi skal nå huske på at vi er i Amerika, så der prater fremmedfolk med fremmedfolk.

Vi karan som satt på barrekka ved scena var skjønt enige om at dette måtte gå rett til himmels med artisten på scena. En stemmeprakt jeg til nå aldri har hørt maken til. De av dere som vil søke lit på eks. MySpace finner litt smaksprøver der....

I pausa la vi dollar i blekkbøtta som gitaristen gikk rundt med, og vi passa på å kjøpe en T-skjorte med Gal Holiday motiv på. Vi fikk en liten prat med en snakkesalig frøken Holiday som (sjølsagt) lurte på hvor vi kom fra, med den.. dialekta. !!!?? Norway, sa vi og så nissaktige ut. ohhhhh... What,- my uncle is a Norwegian .... Ja, hennes onkel kom fra Norge, og vi var med ett bortimot i slekt med frøken Holiday. Hun hadde sett at jeg tok mange bilder, og lurte på hvor de skulle havne og litt rundt det, og håpet nok at jeg var mer talentspeider enn som så.

Men, i den anledning vil jeg henstille alle med vett i skallen og penger i banken og kontakter blant de rette folka, og ellers det som skal til;;;;; få denne dama til Norge på en eller annen Country Festival, - eks. på Vinstra. Hun synger som en gudinne og vel så det.

Vi avslutter denne episoden med et par tre tanker i rettning Parkway Tavern og Gal holiday.
Great music, a great smile, and a great GAL.....

Vi takker samtidig for at vi fikk bo hos familien Oddløkken i New Orleans disse flotte dagene og for alt vi fikk se og oppleve mens vi var der. Vi må bare like oss i en by der servitrisen på restauranten sier "babe" til en eldre kar fra Fåvang ....


Sjå bilder HER. Vi anbefaler å se bildene i "slideshow".


olem-- 2. august 2007.


Untitled


  Countryroads.
  Duncan, Okl.
  Automaniacs.
  Peoples we met.
  Cars & Garages.
  Speed Shop.
  Austin Music.
  Queen Leslie
  Streets of Austin
  Austin from Jo`s
  Billy Joe Shaver
  Gone to Texas.
  New Orleans,3.
  New Orleans,2.
  New Orleans,1.
  Florida Pit stop
  Going south
  Myrtle Beach
  Washington DC
  Forord
  Intro
  US Tour 07

Sidene vises best i skjermoppløsning 1280 x 1024.