Velkommen til min hjemmeside...   

Untitled
  HOME
  ARKIV
  OLEM--  
  FÅVANG
  OM SIDA MI
  US TOUR 07
  US TOUR 05
  CHEVELLE 66
  NEIL YOUNG
  HEROES
  MINE BILDER
  GUESTBOOK


  Bilder fra
      Gone to Texas.


USA turen 2007.


   På min andre tur i USA var det sør-statene og spesiellt Texas som var målet. Reisefølget var også denne gangen Ingar med sin Camaro, og vi besøkte hele 18 stater på 23 dager langs landevegen. Dette er en fortelling i ord og bilder om hva vi opplevde.



Gone to Texas ....

A story from day 7, and 8,- May 18 and 19 ....

   "" Texas, Our Texas! all hail the mighty State!
Texas, Our Texas! so wonderful so great!
Boldest and grandest, withstanding ev'ry test
O Empire wide and glorious, you stand supremely blest.
""


Melodi av William J. Marsh og tekst av Marsh og Gladys Yoakum Wright. Statens egen "nationalsang" stammer helt tilbake til 1929, da denne vant en konkurranse om statssangen.... Som vanlig er i Texas, fritt for blyhet og mindreverdighetskomplekser.



   Vi forlot New Orleans på en brennhet og flott dag, etter å blitt betegnet med "babe" for siste gang i Louisiana ( for denne gang..) . Nå var målet Texas og Austin.

Vårt mål med å legge opp reiseruta slik hadde en bestemt grunn. Tilfeldig fikk jeg se at en av mine gamle gode musikkhelter skulle opptre i Luckenbach, Texas Lørdag den 19. Mai. Billy Joe Shaver er en av de virkelig store i Outlaw stilen, og vi som kjenner hans musikk er for evig solg til denne mannens musikk.

Nok om det så langt. Jeg saumfor kartet og fant ut at det lå bare en god times kjøring fra Austin. Vi ringte og sikra oss biletter (kun 28 dollar..) til Luckenbach konserten, og la opp til at vi måtte (!!) dra fra N.O i løpet av Fredag for å nå fram til Austin i løpet av Lørdagen.

Etter nok en velsmakende lunch i N.O, og etter som sagt å ha blitt betegnet med "babe" for siste gang,- så langt, - fant vi vegen til Interstae 10, og ga oss med vestover.

Det var varmt da vi kom, og varmt da vi dro fra Lousiana. Vi satt og stampa i bilkø mellom N.O og Baton Rouge i langsammelig tid, og følte oss som kokte i altfor amnge timer. Etterhvert ble interstate-kjøring noe av det mest plagsomme jeg måtte igjennom. ( Vi fant andre veger...)


   Noe som må vises og kommenters var biltraffikken i og rundt B.R. Det er noe av det mest sinnsyke jeg har sett og vert en del av til dags dato. Enda trafikk i USA er noe mer enn her hjemme uansett....

Tålmodigheten ble virkelig satt på prøve i disse timene i kø. Det var hardtrakka med bil i 6 filer i svimlende mange mil. Det var tross alt Fredag ettermiddag, og naturlig nok mye folk som skulle hit eller dit, men som det er sagt før; leill da gut.. !!

Eksosskya lå som et teppe over byen og hele området, og vi bare lengta oss langt vekk. At dette er en "boble" som før eller siden kommer til å sprekke må vere sikkert. At bare denne "lille" byen kan sende så mye dritt ut i lufta på noen få timer er helt utrolig.

Men som ellers i statene, folk kjørte pent og tålmodig. Alle viste at å stresse her, var meningsløst. Jeg tror at om en del år vil denne såkalte bobla ha sprukket, og folk innsett at dette er galskap.

Jeg er bilentusiast, og vil gjerne kjøre der jeg vil, med hva jeg vil, men opplevelsen i Baton Rouge sin trafikkterror, ga meg noe å tenke på.

Nok om det. Vi kom oss derfra og lenger og lenger vestover. Som vi hadde begynt med før, vi prøvde å finne matsteder som lå litt ( eller langt vekk...) fra hovedveien. Vi stoppa på et lite sted som vi ikke vet/husker navnet på, men matplassen heter Landrys. Et stykke fra Interstaten fant vi et rolig sted, med en flott trebyggning som hadde vært i drift siden før krigen. Landrys er en del av et vegkryss og har i tillegg bensinstasjon, og litt småbutikker.

Det var fortsatt utrolig varmt, enda sola nå hadde begynt å nærme seg horisonten. Like før solnedgang kom skiltet vi hadde venta på. Texas stateline. Like etter brua over Sabine River som utgjør grensa mellom Lousiana og Texas lå en alldeles kolossal turist informasjon, med skilt til ære for President G.W.B, og sjølsagt, en gigantisk stjerne som sto planta i jorda med ene spissen. Uten tvil, vi var kommet til Texas.

Hva nå..?? Klokka begynte å dra seg mot kveld, og et valg måtte taes. !! Kjøre eller sove. Vi kjørte til det ble mørkt, og svingte av Interstaen, og fant oss en plass i høyre fil på den mindre brukte US Highway 90 vestover, rettning Houston. Vi satsa på å kjøre en bit i løpet av kvelden, for å få bedre tid til å nå Austin dagen etter.

Etter å ha stoppa på en liten bensinstasjon, lik de vi ser på TV, trebyggning med flatt tak, grusplass, bikje uttafor, to tre biler, dvs. pick up, gamle runde typer gatelys som svaier i den svake kveldsbrisen, og kaster et måneskinnaktig lys utover plassen...., og den ene av betjeninga på benken på plankefortauet.

Vi tanka både til bil og folk, og prata litt med kjerringa på benken om hva folk drev med i området. Mest farmere som dyrka mye ris, men forskjellige typer små grønnsaker fikk vi vite. Vi takka for oss og forsvant vestover mot storbyen Houston.

Vi passerte i ytterkanten av byen og fant et meget bra motell like nordvest for byen rundt midnatt. Stedet het Katy, og var et ganske typisk sted lik mange andre i amerikanske byer.


   Vi somla oss omsider i seng, og våkna til nok en flott dag. Oppe tidlig, og klare for å finne vegen vestover. Vi fikk litt av et sjokk !!! da vi kom ut på gangen. En diger kar iført kvit cowboyhatt, grønn cowboyskjorte, jeans, og cowboyboots uttapå buksa. Boots med digre skranglende sporer, og belte og full pakke.... Han så på oss, og vi på han.

Det skulle egentlig vært motsatt, men han så på oss som noe uvanlig og vi gikk rett i klassa for "f... tourists.." ifølge blikket han sendte oss. Du føler deg så jevla mye turist når du møter slike karer og ditt somlete Norske antrekk faller igjennom i slike stunder. Men skitt au.!!

Vi kjørte vestover et stykke til vi fant nok et lite spisested akkurat etter mitt hode. Sealy hette stedet, og var et lite kryss med det som småkryss skal inneholde. Vi spiste på Tonys Family Restaurant som hadde servert mat til folk etter vegen i mange, mange, mange år.

En del folk var det saom var ute og spiste på Lørdag morgen, og en del lastebil sjåfører var det også der. Atmosfæren på slike steder er helt fantastisk, og vi ( iallefall jeg.... ) har ikke lyst til å dra fra slike plassr før vi måtte .... Store matposjoner, damene går i oss kaffe til krusa våre i ett kjør, og vi koser oss glugg ihjel i båsene våre med voksduk på bordet, og ellers alt som hører med for å lage stemmning og miljø.

Noen tror at ting er tilgjort for at det skal sjå slik ut. Det er det ikke i slike tilfeller. De ser ingen grunn til å skifte ut ting som fortsatt gjør nytta si, og derfor er disken fra 57, og takviftene fra 49. Damene var nok fra enda før..... Hærlig.

Vi kjørte videre vestover på I-10, før vi tok av nordover på US Highway 71 nordover mot Austin. Jeg har ikke sagt så mye om terrenget i Texas ennå, men for en overraskelse .... Det kan betegnes som flatt, bevares, men med eiketrer og blomsterenger så langt øyet kunne se, i alle rettninger. Fargene fra blomsterkledde vegskråninger og fargesprakende blomsterenger innover skogen gjorde turen nordover til Austin til litt av et skue.

Småbyer og tettsteder i dette området har mye tyske og østeuropesike navn, i.o.m. at emiganter fra disse landene kom hit utover 1840 tallet og senere. Navn som New Ulm, Fredericksburg, og sjølsagt Luckenbach er klare tyske navn.... bilturen nordover på US 71 var en kjempefin opplevelse, og vårt møte med det ekte Texas kunne knapt ha blitt finere enn dette var.


   Vi ankom Austin fra sørøst, og vi kjørte rett på motellet vårt, som vi fikk hjelp til å fixe fra venner som Ingar har i byen. Vi bestilte rom for en uke og betalte en helt klart overkommelig grei pris. Så det er sagt. !!! Med beliggenhet bare en god gangtur fra South Congress ave. var det helt perfekt for oss.

Vi benyttet ettermiddagen til å ta et par runder i byen for å gjøre oss litt kjent med gater og steder og slikt, før vi gjorde oss klare til å dra til Billy Joe Shaver konsert i Luckenback senere på kvelden.

Dagen kunne ikke blitt bedre enn denne, men da vi fikk telefon fra manageren til Billy Joe om at vi fikk treffe helten vår etter konserten overgikk det alt...... .

Vi avslutter denne episoden med et bilde fra South Congress ave. med downtown Austin i bakgrunnen, og med vår klare kaffe og mat favoritt,- Jo`s Cafe`,- rett til venstre i bildet.

Vi fortsetter i neste episode med Luckenbach, Billy Joe Shaver, en dame som sa; hvordan står det til ? (på norsk..) , og både biler og motorsykkler.

Følg med, det blir mye artig stoff fra en fantastisk flott by som austin er................


Sjå bilder HER. Vi anbefaler å se bildene i "slideshow".


olem-- 14. august 2007.


Untitled


  Countryroads.
  Duncan, Okl.
  Automaniacs.
  Peoples we met.
  Cars & Garages.
  Speed Shop.
  Austin Music.
  Queen Leslie
  Streets of Austin
  Austin from Jo`s
  Billy Joe Shaver
  Gone to Texas.
  New Orleans,3.
  New Orleans,2.
  New Orleans,1.
  Florida Pit stop
  Going south
  Myrtle Beach
  Washington DC
  Forord
  Intro
  US Tour 07

Sidene vises best i skjermoppløsning 1280 x 1024.