Velkommen til min hjemmeside...   

Untitled
  HOME
  ARKIV
  OLEM--  
  FÅVANG
  OM SIDA MI
  US TOUR 07
  US TOUR 05
  CHEVELLE 66
  NEIL YOUNG
  HEROES
  MINE BILDER
  GUESTBOOK


  Bilder fra
      Hit the road.


USA turen 2007.


   På min andre tur i USA var det sør-statene og spesiellt Texas som var målet. Reisefølget var også denne gangen Ingar med sin Camaro, og vi besøkte hele 18 stater på 23 dager langs landevegen. Dette er en fortelling i ord og bilder om hva vi opplevde.



Hit the road.. (Jack..?)

   Vi er i gang, og her kan du lese om flyturen, og besøket vårt hos Georg.....


   Etter nye 23 dager i USA er vi fullstendig klar over en ting. !!! Nordmenn er et skrøpelig folkeferd. !!

Vi skrur klokka fram til Mandag 4. juni 2007. Vi står på flyplassen i London denne mandags morgenen.

Mange Nordmenn skal med midtpådagen flyet til Oslo, og har plassert seg i god avstand fra andre av samme nasjonalitet. Når dørene på gaten åpnes stimer de opp og skal på død og pine først ut i gangen og først inn på flyet. Omtrent som da de skulle først på skolebussen hjem...

Gode turister med Hard Rock Cafe` T-skjorter, magetasker under vomma, pass i snor rundt halsen, og med shades i håret..... Ikke mye unnskyld meg, eller hold døra oppe for nestemann her nei. Pga. av "en liten teknsik feil" ble alle som skulle på flyet stående i gangen og vente på å komme inn på flyet ei god stund.

Av alle som skulle med var det kanskje 10-15 amerikanere. De kjente ikke hverandre, men som vi var blitt vant til så skal det prates. Alle Engelkstalende skravla i veg, mens den nevnte Norske turist sto stille og skula og lytta med sitt toppluepregede vis. !!! I mitt stille sinn måte jeg glise og riste oppgitt på hjernen over mine landsmenn, og deres tilbakeholdne adferd.

Vel, vi ankom Gardermoen, og en vill kamp om å komme til bagagebåndet først, utkjempet seg framfor meg. Nordmenn. Vi fant bagen vår fort nok, og da vi med vår bagagetralle ruslet bortover gangen, ble vi påkjørt/forbikjørt uten en lyd forøvrig,- av en dame i svett trav med sine kofferter.

Hun var vel ca. 42, og blåste tyggegummiboble. JADDA, vi var hjemme i Norge. !!


Flight VA 01 til Newark.

   First thing first, som det heter. Vi valgte også denne gangen å kjøpe flybiletter gjennom Marco Polo. Suveren service og jeg fikk en god og billig tur. !! En ny favoritt i lufta er Virgin Atlantic, som samarbeider med BA til London. Turen til London går på litt over 2 timer, mens atlanteren er unnagjort på snaue 7 timer, til Newark i New Jersey.

Etter å ha montert opp en "stakkars-meg,-har-du-en-plass-ved-midtgangen-mine" gikk det i orden, for skal det være noe dreis på 7 timer i fly må du kunne gå ut i midtgangen uten å flytte på en medpassasjer hele tiden.

Ved gaten til vårt fly i London klarer vi det kunsstykke, å komme på plass i god tid. Om ikke lenge kommer en kar ruslende bortetter gangen. Garantert ikke en Nordmann, for han kommer direkte bort til min plass i gangen, og setter seg ved siden av meg. Amerikaneren spør (som vanlig) hvordan det står til, hvor jeg kommer fra, og hvor jeg skal og hva jeg skal gjøre og.... til neste mann kommer og vi sitter tre ukjente karer ved siden av hverandre og prater om løst og fast.

Skal vi våge påstanden at om dette hadde vært to Nordmenn ville den ene satt seg på motsatt benk, lengst fra meg, og den tredje hadde ruslet fram og tilbake i gangen. !!(?) Stygt sagt, men ikke utenkelig. !!

Det går ikke mange timer før man merker en personlig holdningsendring i forhold til andre mennesker. Man kan godt si at man slipper taket på sin kalde sjel, og at Nordmannen forsvinner inn i en slags hvilemodus. Jeg tror ikke alle på en slik tur får denne følelsen, men for de som har kjent den, - er vi enige. ???

Min plass ved midtgangen gir meg to personer innenfor. Herr og Fru fra Salt Lake City, på reise i.f.m forrettninger i France.... Herr S.L.C har laptop, og er opptatt med å knotte på den, mens Fruen er mer opptatt av seg sjøl , og det hun tilsynelatende har røykt på .....

Jeg skal tro at det var noe annet sokkene sine den dama hadde røykt, for det tok vel en 3-4 timer før hun klarte å ha oppe begge øyne samtdig, og unnlate å skalle hodet i seteryggen framfor seg, da hun stadig vekk sovnet/gikk i koma.

Flere ganger myste hun opp på meg og spurte; "where are you from..?" Jeg var både fra Norge, Sverige, India og California, ettersom hun ikke hadde klister nok til å huske noe som helst til neste gang hun våknet. Herr Laptop brydde seg ikke med en mine....

Som sist gang var kontrollen på flyplassene svært streng, men med litt rutine(??) så er dette greit. Ikke bruk "vanskelige" sko, for de må av og på sammen med buksebelte. Med papirene i orden fikk vi time hos betjenten i skranken i Newark. Spørsmålene skal du ha svar på,- på engelsk, og disse karene har ikke humor, så vær streit. !!


It was a long dark night, waiting under a street light..

   Hmmm... Denne Ingar karen med Camaro, han sto fast i trafikken han gitt, og gamlefar fra Fåvang han sto uttafor en Internasjonal flyplass i Amerika med bagen og sekken sin. Seint om kvelden var det, og gammern var trøtt og smågrinete. !! Sulten var han au...

Så hva gjør man da. ?? Da kan man finne seg en søppeldunk med blikklokk, og et par pinner eller noe og spille tromme Reagge på lokket. Synge på Norsk går helt fint og mye folk som gir mye tips går forbi hele tida. !!

Med ett kommer en dame med parfymeodø`r så dyr at bankkontoen min blir flau, - og spør om dette er terminal # 3. ???
En liten neger.. ooooppsss... svart mann, går rundt og plukker sneiper og fixer bagagetraller, og rydder slik småtteri. Tida går og sangen om mannen i gata som står ute hele natta under et gatelys, begynner å ta form.

Pappa... ?? Sov du nå. ??? Gamlefar hadde sovna i bilen, på tur sørover mot East Windsor like sør for flyplassen. Norsk tid var klokka langt på natt, og en flyreise tar på eldre mennesker såvidt over 30.....



Rise and shine...

Lørdag 12. Mai var som å vokne til et nytt liv. For de av oss som har følt på kroppen hvordan det er å vokne og ikke vite helt om det er sant.... er jeg i Amerika. ?? YES... Phuuuuu Klokka var ikke mye over 6 am, som det heter her borte da vi var ute på gardsplassen med kopp i kaffe-handa og tok inn varmen og sola, og lyder, og, - snuste på friheten. En Drag-Corvette på henger, en HD med apehenger, en ny Dodge Charger var av beholdningen på parkeringa den første morgenen i USA. YES......

For de av mine lesere som har kommet helt hit, skal vi gjøre oppmerksom på at fra flyplassen og sørover "kysten" var det ikke planlagt mye sprell. Mer eller mindre transportering sørover langs Interstate-95, med små avstikkere. Men når vi først var i området, måtte vi bare innom Washington DC. Det Hvite Hus og alle monumenter i området var en hyper turistatraksjon (felle)



One of thousands...

Nå er jeg av den legning at museum, og diigre turist-ting, det klarer jeg å styre mine begeistringer vekk fra. Men, som nevnt, The White House måtte vi jo svinge innom. DC er en liten by, men det vi så,- temmelig spredt, og noe rotete. Vi fant fort fram til området der monumentene ligger i alle hjørner og stein på stein er stablet til minne om alle som har betydd noe for en "ung" nasjon som USA.

Nærmeste parkeing var vel en liten kilometer unna "huset", og en meget varm kar slet seg bortover mot det berømte gjerdet, der hvor "alle tar bilde fra.." I gata sto en liten vakker politi dame, og jeg måtte bare spørre; is it loaded...?? Always...

På tur mot gjerdet kom to karer og spurte; unnskyd oss, men vet dere hvor dette Huset" ligger..? Tja, det bør vel være bak buskene i svingen der borte mente vi og vi rusla i rettning hvor mange, - styggmange stimla sammen ved et bevokta stålgjerde.

Karene som spurte var lastebilsjåfører fra Canada, og på et par fritimer fra kjøringa, ville de ta en titt på det samme som vi, og tusenvis andre. Den ene Karen var fra Tyskland, men hadde fått arbeid og oppholdstillatelse i Canada. Et bra land, med gode sosiale tjenester i følge karen.... Vi slo av en prat om lastebilkjøring og tingenes tilstand, og glemte litt "atraksjonen" bak gjerdet.

Greit nok sted for en turist, men for noen avstander. Det er jo kilometervis med gangtur mellom hvert sted, og parkeringsplasser finnes det lite av. Egentlig litt rart..? Når sant skal sies så var det jo litt ok å sjå tingene, men det var på langt nær slike ting som var blant mine mål med turen.

That`s it...

Resten av Lørdag 12. mai kjørte vi sørover og inn i North Carolina, til Rocky Mount. Bra navn. ?? Ikke på noen måte en oppsiktsvekkende dag ei heller med store minneverdige opplevelser,- men det er godt å komme i gang, og i denne fasen er sjølve bilkjøringa og trafikken og alt sammen bare deilig. !! Eventyret er i gang, kan vi si....

Ang. dette reisebrevet så er dette det første av mange, og det er godt å komme i gang med skrivinga også. I menyen til venstre finner du noen små bilder. Klikk på disse, og du kommer til mitt fotoalbum. Derfra kan du finne et såkalt "set", som har bilder fra gjeldende dag/tema/eller episode.

Du kan se bildene i fullsize, og du kan se dem i slideshow.
Bruk litt tid på å skjønne gangen i bildesamlinga. OK ?? Jeg skal etterhvert legge opp en link direkte til USA 07 albumet.

For de som måtte lese dette, send gjerne e-post, meldinger, kommentarer, eller annet,- om hva du synes. Alt mottas med glede.


Sjå bilder HER. Vi anbefaler å se bildene i "slideshow".


15. juni 2007. olem--


Untitled


  Countryroads.
  Duncan, Okl.
  Automaniacs.
  Peoples we met.
  Cars & Garages.
  Speed Shop.
  Austin Music.
  Queen Leslie
  Streets of Austin
  Austin from Jo`s
  Billy Joe Shaver
  Gone to Texas.
  New Orleans,3.
  New Orleans,2.
  New Orleans,1.
  Florida Pit stop
  Going south
  Myrtle Beach
  Washington DC
  Forord
  Intro
  US Tour 07

Sidene vises best i skjermoppløsning 1280 x 1024.