Velkommen til min hjemmeside...   

Untitled
  HOME
  ARKIV
  OLEM--  
  FÅVANG
  OM SIDA MI
  US TOUR 07
  US TOUR 05
  CHEVELLE 66
  NEIL YOUNG
  HEROES
  MINE BILDER
  GUESTBOOK


USA Turen 2005.


  Dette er en reiseskildring fra min tur gjennom den Amerikanske midtvesten våren 2005. Turen gikk i en Chevrolet Camaro gjennom 10 stater med opplevelser av alle slag. USA er etter denne turen det perfekte ferielandet for meg, og som Arnold sier; I`ll be back....



Dag 9. Torsdag 19 Mai.   Crazy Horse, Custer, Needles Highway.

   Vi er i Rapid City i Black Hills, South-Dakota, og drar for å se på Crazy Horse monumentet. Vi drar gjennom Black Hills til Custer, og kjører den berømte Needles Highway. Vi treffer pratesjuke folk, en Bison, og vi snubler over gamle fine biler i dag også...

 Se flere bilder fra turen HER.



   Er det noe i ordtaket; borte bra, men hjemme best, ??
Mulig, men når man ferdes i et slikt fantastisk landskap som i Black Hills, Sør-Dakota, da glemmer man "hjemme" og nyter hvert minutt i en overveldende natur.

General Custer kom hit med sin ekspedisjon sommeren 1874, og skrev i sine notater at vakrere sted hadde han aldri sett.

Nå gikk det ikke så godt for hverken Custer eller de som hadde sine hellige steder i fjellene her, - Indianerne. Tro det eller ei, vi skal om litt få se bilder av deltagere i kampene ved Little Big Horn i Montana.

Historien til Black Hills er ikke vakker f.o.m. da Custer og hvite grådige "siviliserte" jaget de rettmessige eierne ut herfra. !!
Vi sier ikke mer, men etterlater vel sympatien godt plassert...???

Men den godeste Custer hadde så rett. Black Hills fantastiske landskap tar pusten fra de fleste, og den særdeles vennlige befolkningen gjør vårt opphold her til det aller beste.....

   Vår niende dag starter med solskinn og varme. Dagens gjøremål er å dra opp til fjellet der de bygger/sprenger monumentet over Grazy Horse.

Fra der ville vi kjøre over til byen Custer, - oppkalt etter generalen, og videre ta den berømte Needles Highway tilbake til Rapid City.

Men før vi la avgårde skulle vi vaske klær. !!! Ja, vaske klær.... Når man reiser "lett" må man regne med å ta en klæsvask eller to. Det er etter mine erfaringer klart å foretrekke i stedet for store lass med kofferter og bagger.

På mange hotell og motell kjeder har de vaskemaskiner som går på mynter. Det koster ca. 1 dollar for en maskin, og det er jo greit nok.

Problemet er å få tørka sakene sine. Løsningen er å vaske lite om gangen så det er lite å tørke. Vi var så langt velsignet med godt vær så rundt et åpent romvindu (inne altså) i 3 etg. fikk vasken tørke mens vi var ute på tur.

En liten artig episode fra klæsvasken.
Amerikanerne er noe mer konservative enn oss sosialister fra Norge, så det er konene som oftest vasker klær. Undertegnede troppet opp i vaskemaskinrommet med sin lille veske og satte i gang....

Det gikk ikke lenge før et par fruer på reise kom skravlende.... det ble stille da de så en herre som opererte sin vaskemaskin med stødig hånd.

Damene glodde på håndlaget mitt mens sokker og t-shirts forsvant inni maskina sammen med en "dash" pulver, (som dama på bensinstasjonen hadde anbefalt).

To 50 cent`s og det hele gurglet i gang. Damene hilser høfflig, og jeg konstaterte at på visse områder går det fortsatt ann å imponere... - men på vaskemaskin da gutt.....

   Da er vi på tur opp til Crazy Horse. Vegen går retning Keystone, sørvestover, men vi tar av og kjører en lengre rute for å komme til Grazy Horse fjellet somligger lenger sør.

Vi ankommer anlegget ved foten av fjellet der de driver og sprenger. Som alltid er det digre parkeringsplasser og store flotte servicebyggninger. Opp til fjellet går det busser, som stopper ved foten av fjellet.

Vi får ikke gå ut av bussen lenger enn til avsperret område. Dette er pga. sikkerhet i forbindelse med sprengingen oppe på fjellet. På turen opp til fjellet passerer bussen bla. en liten beverdam, som demmer opp en liten bekk.
(se "mine bilder")

   På bildet over her ser vi en gammel plass som ligger helt oppunder fjellet der de sprenger ut monumentet. Når vi står under toppen der Crazy Horse smått om senn tar form ser vi hvilken dimensjon der er over verket. Gravemaskinene på toppen ser ut som små mygg der de driver og svinger seg rundt. Historien om bakgrunnen til monumentet, og om Sioux krigeren Crazy Horse er dramatisk, og for de som vil så finnes den å lese på nettet.

Det er en familie som står bak arbeidet oppe på fjellet, og de har aldri tatt imot statlige midler.

De har nå i det siste fått sprengstoff og maskiner fra hæren, i tilleg til innsamlede og sponsede midler. Serviceanlegget er som ventet imponerende stort, og inneholder det meste.

Souvernier butikken er kjempediger og det flyter over av alle mulige ting. Info. og guider sitter overalt og forer oss med det vi lurer på.

Vi prata med en kar som ikke kunne huske sist det var Nordmenn her. Men alt om Crazy Horse husket han. Både om Indianeren og monumentet. Han fortalte at de som bygger ble spurt om når de ble ferdige. De svarte mandag morgen klokken 06.00. Men de sa ikke noe om hvilket år.......



   Vi forlater den stolte kriger på fjellet, og svinger oss videre sørover til Custer. Vi kjører gjennom det fantastiske skog og fjellandskapet i Blach Hills og koser oss skikkelig i finværet.

Vi kommer til Custer som ligger ved inngangen til Custer State Park og det kommer derfor mye folk innom her i sesongen.

Custer er som nevnt oppkalt etter generalen og er en klassisk liten Amerikansk småby.

Men det fine er at byen har ingen store turist severdigheter, (med unntak av et Custer-skilt oppe på et fjell) bare sitt gamle originale særpreg.


Midt i blinken for oss, så nok en gang så liker vi oss kjempegodt..... Vi drar et par runder rundt stedet og ser mange H-D`er og vi snubler over denne 56 Chevrolet stasjonsvognen.

Som vi har sett før er det vi finner aav slike typer biler i daglig bruk, og denne sto parkert uttafor hos tannlegen i Custer.

I fin og god stand var den, og får oss til å lure på; - hvorfor dra til California for å lete bil... ?? Vi har til nå på vår tur gjennom mange små bortgjemte plasser kommet over klassiske biler nesten hver dag. Ikke til slags alle kanskje, men det meste kan kjøpes for penger.. ikke sant. !!!

Vi drar opp til bommstasjonen ved inngangen til Custer State Park. Her møter vi en snodig herre i uniform og diger State Ranger hatt. Stor og kraftig, og med kjeftament som aldri står stille. Han bruker lang tid på hver bil, og prater og skratter og står i..... vår tur.... Om denne karen har samme humøret hver dag, ja da... Vi får våre papirer og betaler inngangen til Skogen. Vi må passe oss for ville dyr sier han.

Vi hadde her to valg. Enten å kjøre Needles Highway (87) eller Iron Mountain Road (16) tilbake til Rapid. Vi valgte Needles Highway. Begge to er vist like imponerende sies det.

Vi tok fatt på vegen innover State Parken. Ikke mange biler, bare noen få i et meget rolig tempo. Vi kom til et nydelig sted ved en liten innsjø, og vi ville stoppe her og spise.

Sola varmet og vi ble gode og mette. Kan man ha det bedre enn nå... nåja... Vårvarmen gjorde at furuskogen fikk en hærlig aroma, og fuglekvitter og bølgeplask fra det lille vannet skapte en alle tiders feriestemning.

Vi hadde ikke kjørt langt da vi så en skygge borte i skogen. Vi stoppet opp.... der borte lå det en Bison og myste i sola.... Fotografen listet seg lett på tå bort til en furulegg og kikka til siden med kameraet på høyre brilleglass. Bison ruggen lea ikke på et øre en gang, men koste seg uforstyrret. Vi fikk da bilde..... Vi råker på en diger flokk med "Tatanka" et par dager senere.

Vi tok fatt på turen oppover i fjellet. Som tidligere har vi blitt lurt av dimensjoner på turen vår. Et blikk på kartet kan tyde på at dette er ikke så lange turen. Men, ta en titt til du.. her er det avstander ja...

Vegen slynget seg oppover og rundt og i alle rettninger. Vi kjørte gjennom tuneller så smale som akkurat bilen. !!!

Vegen var heller ikke brei, så når vi møtte biler ble det nærmest gangfart.
Fjellformasjoner som vi ikke trodde fantes, sto overalt, og vi stoppet mange ganger og tok småturer opp og rundt på fjellryggene.

   Vi kom til enda en liten "lake" og vi stoppet på. Her var det en del folk, bla. fjellklatrere som sto midt oppe på en blank fjellvegg. Vi rusla bortover etter vannkanten, og kom i prat med en kar som sto og fiska. Han fortalte at han var pensjonist og dro hit fra Custer for å fiske rett som det var. Han fortale at vannet hette Sylvan Lake, og er ikke som vi trodde, - naturlig. Det er oppdemt rundt 1930 som et ledd i arbeidstiltakene på den tiden da depresjonen hadde sine klamme hender over USA.

Vi rusla videre og møtte et litt eldre ektepar. De så jeg hadde fotoapp.- og hilste og spurte om det hadde blitt noen fine bilder. Mnjao..det var da blitt noen. Som hver gang prater Amerikanerne og heller ikke noe unntak nå. Dise to var nok av de bedrestilte for de kom fra sin vinterresidens i Florida, og var på tur "hjem" til Maine. De tok en tur vestover for å se på landet som de sa, og vi møtte de altså midt oppe i Black Hills. De tok dette bildet av Fåvangingene, og jeg tok bilde av dem...

Dagen begynte å dra seg mot kveld, og vi tok fatt på hjemveien til Rapid. så overveldende og stooort landskapet her er får man igjen følelsen av overdose. Men for en opplevelse dette er. Det er garantert ikke til å glemme så lenge man lever. !!!!!!

Mens vi cruisa tilbake til hotellet vårt og klæsvasken vår, planla vi neste dag. Vi måtte en tur til Deadwood. Og om vi rakk en tur til Devils Tower, i Wyoming. Hva vi gjorde neste dag får du lese i neste "brev" som kommer om noen dager....

Senere på kvelden dro vi igjen opp til Mount Rushmore, for å se på "trynlia" i lysbad. Kjempeflott, men kameraet mitt er ikke akkurat "kjemnpeflott" så det ble et par 1/4 gode bilder.....

 Se flere bilder fra turen HER.


  Les om dag 1 HER. Flyreisen, Detroit, og Hillsdale Michigan.

  Les om dag 2 HER. Hillsdale til Chicago. Med stopp i South Bend og Kenosha.

  Les om dag 3 HER. Fra Kenosha til Green Bay. Vi besøker bla. Port Washington og får se en skikkelig bilsamling.

  Les om dag 4 HER. Fra Green Bay til Chippewa Falls. Vi besøker bla. Lena og Norway. Vi krysser de store skoger og "farmer land" i nord Wisconsin.

  Les om dag 5 HER. Fra Eau Claire til Minneapolis.
Vi besøker Stillwater, vi treffer en ekte hot-rod, vi kommer til St.Paul og Minneapolis, vi svir visakortet på "The Mall" og er på Hooters restaurant.


   Les om dag 6 HER.   Fra Minneapolis til Mitchell, SD.
Vi besøker Sioux Falls, Garretson, og Mitchell, og andre prærie-småbyer. Vi går i fotspora til Jesse James, vi blir hilst på gjennom hele Minnesota, og liker oss kollosalt godt ute på den eeeeenorme prærien. Sola skinner og det er godt og varmt.


   Les om dag 7 HER.   Fra Mitchell til Rapid City.
Vi drar fra Mitchell og vestover Dakota til Rapid City i Black Hills. På turen er vi innom præriebyene Presho og Chamberlain, vi krysser Missouri river, besøker statshovedstaden Pierre, et gammelt nybygger "dugout", The Badlands, Wall, og til slutt ser vi The Black Hills dukke opp i det fjerne.


   Les om dag 8 HER.   Rapid City, Mount Rushmore, og Keystone.
Vi ser oss omkring i Rapid City, besøker presidentene i fjellet på Mount Rushmore, besøker den lille byen Keystone, og finner gamle fine biler.


   Les om dag 9 HER.   Crazy Horse, Custer, og Needles Highway.
Fra vår base i Rapid City drar vi opp til Crazy Horse, besøker den lille byen Custer, kjører Needeles Highway, ser en bison,- og gamle fine biler i dag også....


   Les om dag 10 HER.   Deadwood, Devils Tower, Aladdin,- Wyoming
Vi bor i Rapid City i Black Hills, South-Dakota, og drar i dag til den legendariske westernbyen Deadwood. Videre til Spearfish, og vi tar turen til Devils Tower i Wyoming. Vi kommer til det minste stedet på hele turen, med det utrolige navnet Aladdin.


   Les om dag 11 HER.   Custer State Park, Hot Springs, Pine Ridge, Aliance,- Nebraska.
Vi forlater Rapid City i Black Hills, South-Dakota, og drar gjennom Custer State Park til byen Hot Springs. Vi avlegger Indianer reservatet Pine Ridge og Wounded Knee et besøk, og kommer til byen Alliance i Nebraska, hvor det er full fest.....


   Les om dag 12 HER.   Aliance, Ogallala, Gothenburg, Lincoln,- Nebraska.
Vi er i Nebraska, og drar fra Alliance sørøstover gjennom "the sand hills" til Ogallala. Vi besøker bla. en ekte Pony-Express stasjon i den "svenske" byen Gothenburg, og ender opp i statshovedstaden Lincoln.


   Les om dag 13 HER.   Walnut, Winterseth, Broene i Madison County, Iowa-80,- Iowa.
Vi er i Iowa, og besøker Walnut, Winterseth, broene i Madison County, John Wayne, og Iowa 80, - verdens største truck Stop.


   Les om dag 14 HER.   Pontiac, Illinois, Route66.
Vi er i Illinois og besøker byen Pontiac og kjører Route66 før vi drar hjem til Hillsdale, Michigan.

Sidene vises best i skjermoppløsning 1280 x 1024.