Velkommen til min hjemmeside...   

Untitled
  HOME
  ARKIV
  OLEM--  
  FÅVANG
  OM SIDA MI
  US TOUR 07
  US TOUR 05
  CHEVELLE 66
  NEIL YOUNG
  HEROES
  MINE BILDER
  GUESTBOOK


USA Turen 2005.

  Dette er en reiseskildring fra min tur gjennom den Amerikanske midtvesten våren 2005. Turen gikk i en Chevrolet Camaro gjennom 10 stater med opplevelser av alle slag. USA er etter denne turen det perfekte ferielandet for meg, og som Arnold sier; I`ll be back....



Dag 4, Lørdag 14. Mai.   Fra Green Bay til Eau Claire.

  Vi besøker Packers byen Green Bay, Lena, Norway, de store skogene i nord, og drar vestover til Chippewa Falls og Au Claire.

 Se flere bilder fra turen HER.





Den fjerde dagen startet fra Green Bay og vi fortsatte nordover til byen Norway.

På turen nordover passerte vi den lille byen Lena.

Vi satte snuten vestover og endte opp vest i Wisconsin i Au Claire.

Hele nord Wisconsin består av enorme skoger, og litt mindre enorme garder.











   Lørdag morgen 14 Mai. det er ganske tidlig på morgenen for det er ikke noe trafikk å høre på gata utenfor. Dagen før hadde vert full av voldsomme skybrudd, og det hadde vert en mørk og trist dag. Lyspunktet var sjølsagt det som ble opplevd den dagen. Spenningen var stor da gardina ble dratt til side. Yessss..... sola skinte fra en lettskya blå himmel over Green Bay.

Klokka viste halv åtte. Kvelden før hadde gutta fra Norge på tur tilbrakt på "sports" bar rett over gata. Fredags kveld i Green Bay var fest kveld, og stemningen på baren var stor......
Lørdags formen var imidlertid strålende og Ole M tok med seg en kaffe kopp fra den sparsommelige frokost anretningen på motellet, og rusla ut på gata. Det var godt og varmt og sola strålte på Packers byen. I solskinnet var det lettere å orientere seg enn kvelden før i mørke og tåke. Motellet lå bare noen få hundre meter nedenfor Packers stadion Lambeau Field, og ute fra motell parkeringa var det fri sikt opp til den enorme stadionen.


Dagens første gjøremål var å besøke Green Bay Packers stadion Lambeau Field. Men først var det en frokost på Amerikansk vis og innkjøp av div. batterier og ting, og en tur innom en ATM. ATM er minibank på Amerikansk.

De finnes overalt, og funker som her hjemme. I Green Bay hadde de til og med drive in ATM. Den var på størrelse med en bensinstasjon, men i stedet for pumper var det minibanker, og det er jo kjekt å sitte på reva å få penger.....

Like ved var det en liten kafe` hvor en kar med en Dodge Ram 1500 hadde montert nytt "trimma" eksosanlegg og satt og gassa ute på parken for å imponere en gjeng kompiser. Små karer, store gleder.

Lørdagens turister hadde begynt å samle seg i hallene på Lambeau Field da vi kom. Packers er kjempestore helter i først og fremst Winsconsin, men også i deler av nabo statene, - og litt ellers å... . Amerikanerne er av den oppfattningen at fotball skal spilles med hjelm, og ikke med frøken nykker og klissete hår slik de gjør i England. Her er det polstra skråtyggende body buildere som regerer. Packers har hele 12 NFL titler, -dvs. 9 NFL og 3 super bowl triumfer, og det er vel årsaken til at Green Bay kalles for "title town".

Det virket som det var mange som var ute i samme ærend som oss. Hallene og områdene rundt anlegget var fullt av folk som var synlig imponert av det kolossale stadion bygget. Det var vi også. Det er kjempedigert, og inneholder absolutt alt som tenkes kan. Og for en standard. Anlegget ble åpnet i 1957 tallet, men senere renovert og påbyggd flere ganger.
Jeg håper bildene jeg tok vil formidle dimensjonene på Lambeau Field.

Green Bay er forøvrig en liten nett by med rundt 100 000 innbyggere. Det fine (synes jeg) med byer i disse regionene er at det kan bo utrolig masse mennesker her, men det finnes ikke en eneste boligblokk. Det er tydligvis plass til alle på bakken.... Godt å se... Utenom fotball er GB litt av en kulturby med. Rundt påsketider blir det bla. arrangert en Rockabilly Happening her, med de fleste av "hardingene" innen området som deltagere. Skulle vore her da au....

   Så ble det tid til en aldri så liten diskusjon oss gutta imellom. Hvor skulle vi dra. ? Vestover eller norover. Hva var det å se, og hvor ville vi dra..?? etter en real omgang håndbak over Camaropanseret ble vi enige (?) om å dra nordover til Norway og sør-vest fra der. Vi vinket farvel til Green Bay da vi suste over brua over Fox River og ga oss i kast med nord Wisconsin`s landsbygd.


Det hadde ikke gått mange timene av Lørdagen da gråe skyer igjen tok plass foran sola, og truet oss med mere regn. Ettersom vi skled nordover ble det som hadde vert av grønne blader på trer borte, og det var tydelig at vi begynte å komme langt mot nord. Ute var det småsurt og lite trivelig.

Vi kjørte forbi garder som lå som perler på en snor etter vegen. Her i området er det ku og melk som er tingen, og gårdene bar preg av det. På vanlig tofelt veg med ok standard slukte vi mil etter mil. Bitte små steder lå med ujevne mellomrom langs vegen.
Vi tok en liten rast på ett av dem, og til gjengjeld litt av et sted. Skiltet fortalte oss at byen heter Lena, noe som vi kjenner igjen fra Toten... Javel.

Vi passerte bygrensen og små butikker og maskinutsalg lå på begge sider før hovedkrysset dukket opp. Amerikanske småbyer består oftest av et gatekryss og en hovedgate i den ene rettningen. Da vi så hovedkrysset i Lena dukket også Cadillacen på bildet her opp. Den svingte inn på en typisk Mobil stasjon med Pegasus og det hele, - for å tanke. Vi svingte etter. !

Det virket som om tiden hadde stått stille siden slutten av 60 tallet en gang. Mobilstasjonen var stygglik vår egen Fåvang Mobil slik vi husker den, og krysset besto av gamle butikker og en kafe`. Verna`s Cafe. Det er huset bak Mobil`n på bildet over. De hadde ikke kosta på mye her siden ca. 69. På hjørnet sto gamlekaran i grå bukse, blå jakke om med john Deere cap og så ganske så tilfredse ut. Når vi var på slike steder fikk man lyst til å bli mye lenger enn tilfellet ga oss tid til. Skulle man følge ønskene sine måtte man tilbringe et halvt år på turen,- minst.

Så derfor ble nå også Lena borte bak oss da vi (jeg) satt litt vemodig og funderte over hvordan framtida for slike steder egentlig vil bli.. !! Vil Lena oppleve at ungdommen slår seg til ro her og vil Verna`s Cafe ha oppe om jeg kommer hit igjen om noen år.

Fra Lena og nordover tok skogen mer og mer over. Vi la mil etter mil bak oss av eeenooorme store skoger til omsider, (ja, omsider, for det må innrømmes at det ble litt, - kjedelig) et vegskilt fortalte oss at vi kom snart til Norway. Vi passerte sividt statsgrensen til Michigan, for stedet ligger like nordom grensa. Det første som møter oss er et vikingskip med Norway skilt og flagg, og greier.....

Så kommer Norway fram bak skogen. Det er merkelig stille her synes vi, for det er knapt en bil eller folk å se. Vi tar en sving rundt i byen og ser oss omkring. Det ser ut til å gå ganske bra for Norway. Rent og pent og en del nye bygg. Ganske OK sted med egen politibil som det står Norway Police på. Men hvor er folket. ?? Vi moret oss med å foreslå at de var i Sweden på handletur.....


Vi ga oss til på McDonald borti gata, hvor vi fikk høre om dagens oppholdssted for Norway folket. De var på bilrace. Like utenfor byen lå en racebane hvor det var løp i dag fikk vi høre. Javel ja, og det fikk vi vite nå. Mens vi stappet i oss burger begynte pickupene med mere eller mindre vraka rallybiler på henger å kjøre forbi. Racet var slutt. Så uflaks kan man ha. Vi skulle så gjerne ha fått med oss bilrace i Norway.

Vi tok enda en runde på byen med en tur opp på det høgeste fjellet i området. Her var det skibakke om vintern, og utsikt så det holdt. Den første som slo seg ned her var en Nordmann som hette Anton Odell. Noe senere ble det startet gruvedrift i Iron Mountain like ved. Her jobbet det mye Nordmenn og man mener at byen fikk navnet sitt med bakgrunn i dette.

Man kan lure på hva de tenkte de som reiste i månedsvis fra simple kår hjemme i dalom og til slutt havnet i dette området. ?? Det er mildt sagt øde og laangt fra folk. Det måtte ta et par uker med hest om man skulle i noen rettning det bodde folk.
Jeg lurer nå på om de trivdes og om de var fornøyde med sitt valg jeg da.... men, men, slik ble det nå da..

   Artig å ha vert her tenkte vi, og svingte Camaroen sørover igjen, før vi svingte vestover. Nå starter det som bare ble bilkjøring. En ettermiddag med skikkelig "roadtripping". Bortimot en 3-4 mil mellom vi så bil og folk, og lite å finne på egentlig. Vi provianterte rikelig med "turdrikke" og country kanalene holdt oss med selskap. Moro slikt au da.... Kartboka var titt og ofte oppe for å gi oss rettningen vestover. Vi ville prøve å nå Chippewa Falls eller Au Claire om kvelden.
Samtidig som vi dro vestover dro vi også litt sørover. Etter hvert dukket det både grønt lauv, garder og litt mer folk opp rundt oss. Det gikk fort unna og vi dro oss fort mot dagens endepunkt. Det lå mange små steder langs vegen, men jeg finner det vert å bare nevne ett av dem, næmlig Crandon. Et lite sted som plutselig dukket fram av skogen.

Vi stoppet for å strekke bena, og tanke bil. Tømmerbilene oste forbi med digre lass. Bensinstasjonen var kombi bensinstasjon/butikk/kafe`. Tydligvis et sted som ikke er oversvømt med turister for fremmedfolk ble glodd på av guttunger på sykkel og tanter på tur med bikkja.
Utenfor sto en 4-5 rusta Dodge pick up`er.
Ole M. skulle ha kaffe og gikk for å fylle kruset. Ved kassa sto et stativ med aviser fra "Forest Region" Kaffe og avis. Hello sir. Dama bak disken var som tatt ut av en eller annen film. Liten eldre dame med blå og rosa blomstrete kjole. Silver metallic hårrull hår, og store briller med lesefelt, fra ca. 1974, som gjør øynene digre fra utsia.... 50 cent please... ååå ? det var nå billig da, er det riktig da. ?? du betaler for avisa, kaffen spanderer vi. Ja,tusen takk for det da.   Have a nice day sir... Pick up karan satt ved et bord lenger inne i lokalet. Digre karer med caps og Canada jakke.

Vi kløv inn i Camaroen og dro videre. Merkelig hvordan dette stedet minnet meg om TV serien Twin Peaks. !!

De grå skyene ble nå til et uvær av dimensjoner, Det regnet og lyna så det spratt. Vi så knapt vegen i kaoset. Det sto på en time eller to utover eftan før vi så glimt av lys og tegn som sa at det var snart over.
Skogen ble smått om senn til åpne jorder og store gårder. Et eksemplar ser vi på bildet over her. Gårdene dominerte bildet totalt, og vi var i Ku Land på alvor. Distriktet rundt her produserer kollosalt mye melk..!!! Vi nådde Chippewa Falls like før solnedgang, for nå var sola igjen på plass. Skrubbsultne og trøtte tok vi en runde i byen før et skikkelig måltid ble inntatt.

Chippewa Falls henger mer eller mindre sammen med Eau Claire og vi dro oss ned til EC for å finne motell. Stuptrøtte datt gutta fra dala ned i digre mjuke senger og sov som katter, mens kveldssola sendte varme stråler inn gjennom glaset. zzzzzzzzzzz.....

Når vi våkner skal vi forlate Wisconsin, vi skal krysse Mississippi, vi råker borti en Hot Rod, vi skal til Stillwater, - der Carl Oskar og Cristina gikk i land, og vi drar til Twin Cities i Minnesota. Vi kan si det med en gang, endelig kommer sola og det blir godt og varmt.

Good night. !!

 Se flere bilder fra turen HER.


  Les om dag 1 HER. Flyreisen, Detroit, og Hillsdale Michigan.

  Les om dag 2 HER. Hillsdale til Chicago. Med stopp i South Bend og Kenosha.

  Les om dag 3 HER. Fra Kenosha til Green Bay. Vi besøker bla. Port Washington og får se en skikkelig bilsamling.

  Les om dag 4 HER. Fra Green Bay til Chippewa Falls. Vi besøker bla. Lena og Norway. Vi krysser de store skoger og "farmer land" i nord Wisconsin.

  Les om dag 5 HER. Fra Eau Claire til Minneapolis.
Vi besøker Stillwater, vi treffer en ekte hot-rod, vi kommer til St.Paul og Minneapolis, vi svir visakortet på "The Mall" og er på Hooters restaurant.


   Les om dag 6 HER.   Fra Minneapolis til Mitchell, SD.
Vi besøker Sioux Falls, Garretson, og Mitchell, og andre prærie-småbyer. Vi går i fotspora til Jesse James, vi blir hilst på gjennom hele Minnesota, og liker oss kollosalt godt ute på den eeeeenorme prærien. Sola skinner og det er godt og varmt.


   Les om dag 7 HER.   Fra Mitchell til Rapid City.
Vi drar fra Mitchell og vestover Dakota til Rapid City i Black Hills. På turen er vi innom præriebyene Presho og Chamberlain, vi krysser Missouri river, besøker statshovedstaden Pierre, et gammelt nybygger "dugout", The Badlands, Wall, og til slutt ser vi The Black Hills dukke opp i det fjerne.


   Les om dag 8 HER.   Rapid City, Mount Rushmore, og Keystone.
Vi ser oss omkring i Rapid City, besøker presidentene i fjellet på Mount Rushmore, besøker den lille byen Keystone, og finner gamle fine biler.


   Les om dag 9 HER.   Crazy Horse, Custer, og Needles Highway.
Fra vår base i Rapid City drar vi opp til Crazy Horse, besøker den lille byen Custer, kjører Needeles Highway, ser en bison,- og gamle fine biler i dag også....


   Les om dag 10 HER.   Deadwood, Devils Tower, Aladdin,- Wyoming
Vi bor i Rapid City i Black Hills, South-Dakota, og drar i dag til den legendariske westernbyen Deadwood. Videre til Spearfish, og vi tar turen til Devils Tower i Wyoming. Vi kommer til det minste stedet på hele turen, med det utrolige navnet Aladdin.


   Les om dag 11 HER.   Custer State Park, Hot Springs, Pine Ridge, Aliance,- Nebraska.
Vi forlater Rapid City i Black Hills, South-Dakota, og drar gjennom Custer State Park til byen Hot Springs. Vi avlegger Indianer reservatet Pine Ridge og Wounded Knee et besøk, og kommer til byen Alliance i Nebraska, hvor det er full fest.....


   Les om dag 12 HER.   Aliance, Ogallala, Gothenburg, Lincoln,- Nebraska.
Vi er i Nebraska, og drar fra Alliance sørøstover gjennom "the sand hills" til Ogallala. Vi besøker bla. en ekte Pony-Express stasjon i den "svenske" byen Gothenburg, og ender opp i statshovedstaden Lincoln.


   Les om dag 13 HER.   Walnut, Winterseth, Broene i Madison County, Iowa-80,- Iowa.
Vi er i Iowa, og besøker Walnut, Winterseth, broene i Madison County, John Wayne, og Iowa 80, - verdens største truck Stop.


   Les om dag 14 HER.   Pontiac, Illinois, Route66.
Vi er i Illinois og besøker byen Pontiac og kjører Route66 før vi drar hjem til Hillsdale, Michigan.

Sidene vises best i skjermoppløsning 1280 x 1024.