Velkommen til min hjemmeside...   

Untitled
  HOME
  ARKIV
  OLEM--  
  FÅVANG
  OM SIDA MI
  US TOUR 07
  US TOUR 05
  CHEVELLE 66
  NEIL YOUNG
  HEROES
  MINE BILDER
  GUESTBOOK


USA Turen 2005.

  Dette er en reiseskildring fra min tur gjennom den Amerikanske midtvesten våren 2005. Turen gikk i en Chevrolet Camaro gjennom 10 stater med opplevelser av alle slag. USA er etter denne turen det perfekte ferielandet for meg, og som Arnold sier; I`ll be back....



Dag 3, Fredag 13. Mai.    Fra Kenosha til Green Bay.

   Vi besøker Harly-Davidson fabrikken i Milwaukee, Port Washington, Sheboygan,
og Packers byen Green Bay, og vi tar turen innom en kar med mange gamle biler......

 Se flere bilder fra turen HER.




På dag 3 startet vi fra Kenosha i Chicago-land.
Målet denne dagen var Green Bay. Hjembyen til fotballaget Green Bay Packers.

Når vi først var på disse trakter måtte vi se på de legendariske "Packers" sin hjemmebane.

Dagens hovedmål var alikevel motorfabrikken til H-D i Millwaukee.

På turen nordover kysten av Lake Michigan stakk vi av hovedvegen for å besøke bla. et par småbyer som ikke vises på dette kartet. Den ene er også kjent fra TV.

Heldige som vi var, -fikk vi en opplevelse "bilgærninger" sent glemmer. På et lite sted "nord i skogom" dukket DEN samlingen med gamle klassikere opp.



  Ingar og Ole m. skulle avgårde forholdsvis tidlig fra sitt motell i utkanten av Kenosha. Men kvelden i forveien ble tilbrakt på "Texas Roadhouse" over gata, og god mat og drikke smakte fortreffelig godt.... Akkurat passe er akkurat passe, men litt for mye av det ene er litt for mye..... Hæææ.??

Er det noen som vet hvordan det føles å våkne opp og ikke vite hvor man er. ? Skal jeg på arbeid ? har jeg forsovet meg ? er det Lørdag ? søndag ? hvem er det ? Hjerteklapp og panikk.!
Omtrent slik var oppvåkningen denne dagen. Det tok lang tid før alle fakta falt på plass, YESS, jeg var i statene ja, - i ...Kenosha.

I oppreist tilstand liknet ganglaget på "Linedance", to skritt fram, et til siden og et tilbake. Det ble av naturlige årsaker ikke avgang med Camaro expressen så tidlig denne gråe, regnfulle og sure dagen. Mat smakte ikke, men kaffe var ok. !

I sannhetens navn, - ikke helt sant alt, men muligens litt dramatisert og tilrettelagt for innlevelsens skyld, men allikevel ganske oppunder originalen.. ja, ja...

Vi dro avgårde med kaffekrus å hånda og Camaroen innstilt på 65 miles p/h. Vi skulle til Milwakuee for å se på Harley-Davidson`s "rumble" fabrikk i Wauwatosa litt vest for byen. I gråsprengt regnvær nærmet vi oss Milwaukee og fant ut at vi burde jo svinge nedom downtown en tur. Vi hadde hørt det før, Milwaukee er en av USA`s styggeste byer. Nå vil ikke jeg legge inn noen mening om saken her, men det hele ville vel sett bedre ut i solskinn. ! Nå tok den Amerikanske værguden en liten pause da vi var nedom byen så vi fikk da gått litt ute og tatt noen bilder.
   Vi skulle ut til motorfabrikken i Wauwatosa som ligger i utkanten av Milwaukee, men først ville vi besøke den gamle fabrikken som ligger noe nærmere sentrum.

Vi var svært usikre på hvor vi skulle kjøre, så vi fant et par kommunearbidere som vi spurte.
Karene visste hvor det var, og forklarte seg meget logisk og greit.
Vi fant fram ganske fort, og parkerte ved bygningene til den gamle og store fabrikken til H-D i Milwaukee.

Jeg kjenner ikke H-D historien så godt, men det var her de drev på til like tter krigen før de flyttet ut til "proppel" fabrikken på Capitol Drive. ! (?).



Hva som gjøres her nå for tiden er for meg litt usikkert, bortsett fra at det funker som "visitor center" og utstillings lokaler av forskjellig slag.
Artig var det iallefall å ha sett gamlefabrikken. Vi dro utover fra byen og passerte bryggeriet til Miller. Produsent av min favoritt "turdrikke". Vi tok oss desverre ikke tid til et besøk der. (i ettertid fikk jeg vite at det var free drinks der.)

Harley-Davidson`s fabrikk i Wauwatosa lager motorer til flere av deres modeller, og ligger oppå, eller like ved den gamle proppel fabrikken de kjøpte like etter krigen. Stort og flott, med ca. 600 pers i arbeid. I.o.m. at de lager motorer der, kaller de den for "rumble" eller "leven"...
Det som var noe surt var at foto apparat, det måtte vi legge igjen i bilen. (grin) Vel, vel, Vi gjorde som de andre vi skulle inn sammen med. Stillte opp uten kamera, lommebok, og andre "ting". Metall detektor før man slapp inn måtte til.

Vi fikk en meget proff visning av anlegget, med først en historietime i kinosal. Deretter en god runde inne i sjølve fabrikken. Hovedinntrykk: RENT OG PENT. !! Det var knapt en støvkorn å se. Golvet var blankt og fint, og folka som jobba der så ut som kontorfolk, men med tatoveringer , skjegg og langt hår. Vi gikk på rekke og rad med Japser, H-D karer, og skoleklasser. På ørene fikk vi headset som guiden prata til oss gjennom. En times tid tok hele greia, før vi handla litt i gavebutikken.

Mye artig og se og høre, men det jeg husker aller best var den gamle H-D arbeideren som ønsket oss velkommen. En bitteliten mager grå kar på snaue 100 år, ca. med altfor stor Olabukse med H-D spenne i beltet, ruta stutterma sjorte, og gulaktige solbriller under en tynn grå og glinsende Elvis sveis. En skikkelig type. En slags fabrikk-legende. Han hadde jobbet bare for H-D, og jeg skal vedde på han hadde girolje i håret.



Bildet viser hovedgata i Port Washington.

Klassiske bygninger i en nydelig gate i en nydelig by.

Den er sikkert enda finere i solskinn.



   Vi dra videre nordover kysten i et spetakkel av et regnvær. Vinduspusserne på Camaroen jobbet knallhardt for å gi oss sikt forrut. Været ga oss ikke akkurat glødende humør, til tross for at det glødet i sjela etter H-D besøket. Med kartboka i hånda fo´r vi nordover uten egentlig noe annet sted å lande enn Green Bay.

På kartet var det en liten prikk som hadde navnet Port Washington. Er ikke det navnet på en TV serie som har gått/går hjemme. ?? Vi blinket av og svingte mot PW. Port Washington viste seg å vere en liten by med ca. 10 000 innbyggere. En nydelig småby nede ved Lake Michigan. Her hadde man drevet fiske på sjøen fra det kom folk hit. Det var slutt på fisken nå, men mye av de særegne bygningene fra dengang sto like godt. De (folk rudt sjøen altså..) hadde sjølsagt greid å tømme Laken for fisk for mange år siden, så det eneste som er igjen er noen Åbbår familier og en gammel gjedde. Byen har en "mainstreet" som jeg kan like mycket godt. Klassisk på alle måter.

Byen var sjarmernede og av passe størelse til å gå rundt i. Nede ved de gamle bryggene sto det en statue av en fisker, og en tavle med gamle fiskernavn på. Som vanlig ble, var det flere Norske navn å se her også. Turist senteret ligger i en severdighet i seg sjøl, i et hus de kaller "the pebble house", et hus kledd med småstein/sjøskjell. Vi var glade vi svingte innom stedet, for det var både oppholdsvær og byen var meget avslappende og hyggelig på alle måter. Et par bilopplevelser fikk vi også i form av en gammel Plymouth og en ny Crossfire.
Er noen på disse kanter anbefales varmt et besøk i PW.
Se bilder fra området i "mine bilder".

   Vi skulle til Green Bay, og svingte igjen nordover. Kartet viste igjen et navn et var umulig å kjøre forbi. Sheboygan. Det går ikke ann å kjøre forbi et sted med navn Sheboygan. Noen skjønner ikke vitsen, men for noen er noen navn tøffere enn andre. Men værgudene skjønte ikke vitsen og pøste på med det ene skybruddet etter det andre. Vi fikk da sett litt av byen, men vi måtte bli klissvåte skulle vi gjøre noe her. Det gadd vi ikke, så det ble med noen bilder, og vi stakk avgårde igjen.


   Av hensyn til rikets sikkerhet skal vi ikke røpe hvor, hvem, og alt om hva, men det vi snubla over av klassiske biler fikk et gamelt bilhjerte til å gire opp.

Hvordan vi fant denne karen med bilene er jeg "håål" med å fortelle, og det som vises på bildene sier bare litt om hva slags "Mekka" dette er.

Etter en liten tur på en hullete grusveg gjennom kratt av aurdre og osp dukket "gården" opp. Med øyne så store som store suppetallerkner stoppet vi Camaroen ute på grus plassen.
Det krydde av biler over alt. 50 tallere så langt man kunne se. Muskelbiler i hvert et hjørne. Det som ikke fikk plass inne i et enormt telt, sto ute i styggværet. Vi traff eieren av herligheten, en blid og grei kar som omtalte samlingen som sine Babies.... Noen kunne han selge sa han, men var ikke særlig ivrig med den saken. Men å vise fram bilene, det skulle han mer enn gjerne. Det som var igjen av dagen og mye av ettermiddagen gikk styggfort, for vi så over det som var av biler.

Eieren prata og sto i og var enig i at en lyseblå Pontiac fra 61 med BB var fin... På spørsmål om pris fikk Ole M sjokk. Hadde det vert litt romsligere akkurat da i pengeboka ville Pontiacen blitt med derfra. Så mye kan sies. Stedet besto sikkert av 100 biler, og det aller meste i meget bra stand, sjøl om noen var brune i skjørtekanten.

   Det begynte å bli skumt ute, så vi takka for oss og fikk welcome back sometime, bestemte oss for at skulle vi ha oss motell i dag, måtte vi finne Green Bay. I øsende regnvær ble vi passert av bil i en H...s fart. Hakk i hæl kom sheriffen enda fortere. Etter en kilometer hadde de to en alvorsprat i vegkanten. Vi rullet pent forbi. Green Bay var innhyllet i verdens tjukkeste tåke da Camaroen med Michigan skilt sneglet seg innom bygrensa.

Tåka lå som et teppe overalt, og vi så knapt veien. Vi stoppa på en bensinstasjon og fikk oss et kart over byen. Det hjalp litt, men tåka da gitt... I de fleste Amerikanske byer henger lyssignalene i wire over gata. I Green Bay sto de på lave stolper. Med den tåka de har forklarer det hvorfor. !! På bykartet var moteller prikka inn og lykken sto oss bi, vi fikk rom på motell noen få steinkast unna Packers stadion. Like heldig var det at sportsbaren Stadium view lå på andre sida av gata.

Det var mørkt som i en pappask ute og tåka lå tett som tepper, da turistbagen kom opp på motellrommet.

Gutta på tur hadde til tross for et umulig vær fått utrolig mye ut av dagen, og rusla over gata for å slappe av og ta en liten Miller til en skikkelig mat beta. !!

Vi avslutter dagens fortelling fra turen mens gutta sitter på "sports" bar i Green Bay.




Vi oppholder oss i Green Bay en stund neste dag, og drar nordover til de store skogane til et sted som heter Norway. På turen til Norway kjører vi gjennom Lena....... fortsetter regnet, eller kommer sola ..? Følg med.

 Se flere bilder fra turen HER.


  Les om dag 1 HER. Flyreisen, Detroit, og Hillsdale Michigan.

  Les om dag 2 HER. Hillsdale til Chicago. Med stopp i South Bend og Kenosha

  Les om dag 3 HER. Fra Kenosha til Green Bay. Vi besøker bla. Port Washington og får se en skikkelig bilsamling.

  Les om dag 4 HER. Fra Green Bay til Chippewa Falls. Vi besøker bla. Lena og Norway. Vi krysser de store skoger og "farmer land" i nord Wisconsin.

  Les om dag 5 HER. Fra Eau Claire til Minneapolis.
Vi besøker Stillwater, vi treffer en ekte hot-rod, vi kommer til St.Paul og Minneapolis, vi svir visakortet på "The Mall" og er på Hooters restaurant.


   Les om dag 6 HER.   Fra Minneapolis til Mitchell, SD.
Vi besøker Sioux Falls, Garretson, og Mitchell, og andre prærie-småbyer. Vi går i fotspora til Jesse James, vi blir hilst på gjennom hele Minnesota, og liker oss kollosalt godt ute på den eeeeenorme prærien. Sola skinner og det er godt og varmt.


   Les om dag 7 HER.   Fra Mitchell til Rapid City.
Vi drar fra Mitchell og vestover Dakota til Rapid City i Black Hills. På turen er vi innom præriebyene Presho og Chamberlain, vi krysser Missouri river, besøker statshovedstaden Pierre, et gammelt nybygger "dugout", The Badlands, Wall, og til slutt ser vi The Black Hills dukke opp i det fjerne.


   Les om dag 8 HER.   Rapid City, Mount Rushmore, og Keystone.
Vi ser oss omkring i Rapid City, besøker presidentene i fjellet på Mount Rushmore, besøker den lille byen Keystone, og finner gamle fine biler.


   Les om dag 9 HER.   Crazy Horse, Custer, og Needles Highway.
Fra vår base i Rapid City drar vi opp til Crazy Horse, besøker den lille byen Custer, kjører Needeles Highway, ser en bison,- og gamle fine biler i dag også....


   Les om dag 10 HER.   Deadwood, Devils Tower, Aladdin,- Wyoming
Vi bor i Rapid City i Black Hills, South-Dakota, og drar i dag til den legendariske westernbyen Deadwood. Videre til Spearfish, og vi tar turen til Devils Tower i Wyoming. Vi kommer til det minste stedet på hele turen, med det utrolige navnet Aladdin.


   Les om dag 11 HER.   Custer State Park, Hot Springs, Pine Ridge, Aliance,- Nebraska.
Vi forlater Rapid City i Black Hills, South-Dakota, og drar gjennom Custer State Park til byen Hot Springs. Vi avlegger Indianer reservatet Pine Ridge og Wounded Knee et besøk, og kommer til byen Alliance i Nebraska, hvor det er full fest.....


   Les om dag 12 HER.   Aliance, Ogallala, Gothenburg, Lincoln,- Nebraska.
Vi er i Nebraska, og drar fra Alliance sørøstover gjennom "the sand hills" til Ogallala. Vi besøker bla. en ekte Pony-Express stasjon i den "svenske" byen Gothenburg, og ender opp i statshovedstaden Lincoln.


   Les om dag 13 HER.   Walnut, Winterseth, Broene i Madison County, Iowa-80,- Iowa.
Vi er i Iowa, og besøker Walnut, Winterseth, broene i Madison County, John Wayne, og Iowa 80, - verdens største truck Stop.


   Les om dag 14 HER.   Pontiac, Illinois, Route66.
Vi er i Illinois og besøker byen Pontiac og kjører Route66 før vi drar hjem til Hillsdale, Michigan.

Sidene vises best i skjermoppløsning 1280 x 1024.