Velkommen til min hjemmeside...   

Untitled
  HOME
  ARKIV
  OLEM--  
  FÅVANG
  OM SIDA MI
  US TOUR 07
  US TOUR 05
  CHEVELLE 66
  NEIL YOUNG
  HEROES
  MINE BILDER
  GUESTBOOK


USA Turen 2005

  Dette er en reiseskildring fra min tur gjennom den Amerikanske midtvesten våren 2005. Turen gikk i en Chevrolet Camaro gjennom 10 stater med opplevelser av alle slag. USA er etter denne turen det perfekte ferielandet for meg, og som Arnold sier; I`ll be back....



Dag 2. Torsdag 12. Mai. Fra Hillsdale til Chicago.

  Verdens beste vekkeklokke, Ohio turnpike, Indiana Tollroad, South Bend, Gary, Chicago,
og Kenosha.

 Se flere bilder fra turen HER.




På kartet ser vi ruta vår med start i Hillsdale og videre vestover på Interstate 80 og 90.

Avstikkerne denne dagen ble bla. Notre Dame i South Bend, og Storbyen Chicago.

Denne dagen er den Amerikanske Motorveien, - Interstaten, i fokus,- på godt og litt vondt.



    Hillsdale natta hadde vært ganske varm, til tross for tidlig i mai måned. Motell vinduet hadde stått oppe, men den stubbskjeggete turisten fra Norge hadde sovet som en mosegrodd gråstein hele natta. En liten Amerikansk svartflue holdt ham med selskap sammen med en klissen artist på Country Channel i to minutter kvelden før....

Den digitale klokka viste 05.30 da "vekkinga" satte inn. Viss noen har hørt rekke på rekke med 30 år gamle bensin pick up V8`ere med moderat lyddemping ta av fra et lyskryss, - i begge retninger.... så var det på denne måten at turisten ble vekket på sin første dag i US of A. !!! Det som var av sisik, trost og stær, ble ikke en del av lydbildet denne Onsdagen. Kan noen "høre for seg" 25 stk. V8 i avgang .?? Herlig. !!!

Det kan nok ligne på en drøm for en bilgal gærning å bli vekket på denne måten, men det ble bare vondt av å klype seg i armen. Krakken ble dratt bortåt glaset, og bilgærningen satt og så(hørte) på Hillsdale folk dro på arbeid. Så godt som alle kjørte alene, og har du sett dem på film så var de her også. Småskjeggete karer med rutaskjorte, baseball caps, og Elvis solbriller. Pappkaffekrus, og dagens andre sigg. var på plass. Typer. !!!



  OK. Ole M. og Ingar skulle styggtidlig av gårde. Sola kommer ikke rekende bortover skoggrensa som hjemme, men spretter rett på plass på null komma niks. Morgen ble kvikt til tidlig dag, og Camaroen ble lastet omhyggelig og omsorgsfullt lastet og pakket. (gåreanndea.?)

Vi dro tidlig av gårde sørover US 12 for å ta I 80 vestover mot Chicago-land. Møtet med trafikken vestover var som ventet. Her var det mye trafikk. Tidlig på morningen var alle filer nermest pakka, men med god avstand og rolig opptreden. Tungtrafikken på denne vegen er rett og slett enorm.

Milene rullet unna og Ohio Turnpike var i noenlunde god stand uten mange hull og sprekker. Merkverdig var det å oppservere kjørekulturen her. !! Fartsgrenser både oppover og nedover var det, - ja, det er forbudt å kjøre for sakte, - og alle holdt god avstand og en tilbakelent opptreden. Politi i alle mulige varianter så vi rett som det var. I motsetning til hjemme der det kan gå måneder uten å se den slags. !!

Både Turnpiken og Indiana tollroad koster penger å kjøre på. Det ligger jo i navnet... Det funker slik at du passerer billett poster og tar med en billett. Ved bomstasjonene betaler du utifra hvor du kom innpå vegen. Det var kanskje i overkant mange av bom stoppene. ! Interstate 80 og 90 er gjennom dette området selve hovedferdselsåren øst/vest, og lenger vest traff vi på verdens største Truckstopp. Det skal jeg vise senere i "storyene" mine. !!



På dette bildet heter Interstate 80 - Indiana Tollroad. Bildet viser godt prosenten av tungtrafikk .

Jeg sto ute på parken på et service anlegg da jeg tok bildet. Amerikanerne vet å ta vare på sine reisende, og alle "trafikksenter" kunne tilby det meste. Sjølsagt til en billig penge regna i Norske tilstander.!
Som vi ser, - godt med plass.



  På forhånd hadde vi bestemt en stopp i South Bend i Indiana. Denne byen har et av USA`s beste og mest populære universiteter, Notre Dame, - som er viden kjent for sitt fotballag og idretssatsing. De eldste bygningene (bildet til høyre) ligger i et flott park anlegg som viste seg i en fargerik drakt den Mai dagen vi var på besøk. Fotballstadion og andre idrettsanlegg ligger på området, og dimensjonene var imponerende.
Universitets området er en severdighet som kan anbefales.

South Bend var stedet hvor Studebaker laget sine biler. Studerbaker er nå redusert til et lite museum i byen. Det gamle Studebaker området blir i disse dager jevna med jorda for å gi plass til nye foretak. !! Synd for Studebaker, men, men....

Sola skinte og været var vakkert da Notre Dame`s gull kuppel forsvant i Camaro speilet, og vi tok plass på Interstate 80 retning Gary, Indiana.
Etter å ha lest og hørt mye rart om Michael Jackson`s fødeby ville vi IKKE innom Gary. Vi skulle alikevel passere med god utsikt. Gary har et tvilsomt rykte angående kriminalitet og annen styggedom. Gary var i 2004 den femte farligste byen i USA, og lå på topp på mord tabellen i statene. Gary har nok sitt downtown og parker, men vi satset ikke på et besøk der. ! Det tok ikke lang tid før sola ble borte bak et gråblått skydekke, hvor Gary, Indiana befant seg inni. Vi var ikke helt sikre på om det var været eller fabrikkene som tok sola fra oss, men det ble etter hvert dårlig odds på fabrikkene. !!


   Gary er etter hvert blitt en forstad, eller industriområde til Chicago, og alt henger sammen. Mil på mil med industri lå på begge sider av I80, og røyken/tåka gjorde utsikten temmelig dyster.
Jeg vet ikke mye mer om Gary bortsett fra at for ca. 100 år siden ble det bygd store stålverk her for å serve den voksende industrien i nord.
Mye av bilindustrien lå i området og transportmulighetene var gode med både skip og tog. Gary Steel Works var store, men så vidt jeg vet, - borte i dag.

Ta en titt på bildene fra passeringen av "blårøykmoen industriområde" sør for Chicago, og bli deprimert. !!
Ja,ja, nå har vel noen millioner med folk sitt arbeid der, og sola er vel framme i ny og ne her også, men inntrykket herfra er ikke direkte "lyst".


   Interstate 80 går over til å hete I90 her omkring, og vi skulle snart betale for å kjøre på Chicago Skyway. Smak på det navnet....

På bildet til venstre kommer vi til Chicago Skyway Toll Bridge.

Herfra og inn til byen var trafikken massiv. En av verdens verste jobber må finnes i bompenge buene til Chicago Skyway.

Bompengene blir her tatt manuelt, og inne i buene sitter det altså folk og puster eksos dagen lang. De 7 sekundene vi hadde nere ruta gjorde at vi fikk hostekuler ....




   Chicago er USA`s tredje største by etter N.Y. og L.A. I området som kalles Chicagoland bor det i underkant av 10 millioner mennesker. Vi ville stikke innom storbyen, men vi ville ikke avlegge et langvarig besøk. Chicago er inneholder jo mer enn nok til å fylle en ferie eller to. Så en liten visitt fikk holde.

Hovedinnfarten til Chicago er antagelig fullpakket døgnet rundt. Den tida på dagen vi kom var trafikken enorm og vi følte etterhvert "trykket" fra storbyen komme sigende.

På bildet til venstre ser vi trafikken inn til Chicago fra sør. Sears Tower og vestsida av byens skyline.

Skiltingen er veldig grei, så det er få problemer med å finne fram. Trafikken blir ledet inn på rette filer i god tid, så vegen inn til citiyen var grei å finne. Det Norske Vegvesenet burde ta en tur til statene på studietur. Hjemme kommer vanligvis skiltet ETTER at du har kjørt feil.....


Vi tok en cruising runde i byen med bla. en stopp ved Waterfront Plaza og Michigan Avn. Vi anbefaler en runde i bildearkivet for å se by-bilder fra storbyen Chicago.

   Vi la storbyens himmelhøye opplevelser bak oss og satte kursen mot Kenosha, Wisconsin.

Kjøreruta hadde så langt brakt oss innom Michigan, Ohio, Indiana, og nord for Chicago tar Wisconsin over.
Vi var etter våre opplevelser i trykkokeren Chicago ganske så fornøyde, så vi så fram til en god middag og til å få slappet av litt.
Orson Wells hjemby, - Kenosha er også en del av Chicagoland, sjøl om det er Wisconsin`s fjerde største by med rundt hundre tusen innbyggere. Det har tidligere vært en del bilindustri her, og noe finnes fortsatt, bla. en motor fabrikk for Daimler-Chrysler. Verktøy fabrikanten Snp-on har hovedkontor her. !
Toglinje til Chicago åpnet så tidlig som på 1850 tallet. Byen er en av få som satser på elektrisk kollektiv transport.

Utpå kvelden kom vi til Kenosha og fikk oss rom på Baymont Inn. Prisene på overnattinger i statene er jevnt over svært rimelig. Man kan velge og vrake for det er sjelden manko på moteller. Prisene lå på ca. 60 dollar i snitt. Man kan også prute litt, om man tør... Som tidligere nevnt er det sjelden noe til frokost, men serveringsstedene er aldri langt unna. Det var de heller ikke i Kenosha.

Det er vel ikke vanlig, og heller ikke interessant å skrive om et måltid, men middagen på Texas Roadhouse i Kenosha ble litt artig...

Med tom mage rangla vi over gata for å få bord på TR. Artig sted tenkte vi uten å ha vært inne på slike før... dobbel plankedør møtte oss, og cowboymusikk hørtes innafor.

Dobbeldøra hadde ikke gått igjen bak oss før en overhøfflig cowboydame lurte på om vi skulle ha bord for to.. ? Ja, det skulle vi. Okei, i et tilsynelatende fult hus var det ett ledig bord til to. !! I løpet av 12 sekunder var vi tildelt bord og blitt spurt hva vi skulle ha å drikke.

I Wisconsin og i Milwaukee-land er det Miller som gjelder, så vi skulle ha det. Den lyse varianten som heter Light. Ikke lett, - men lys altså.... Noen få sekunder gikk og en diger mugge på godt over to liter sto på bordet med iskald drikke. Glass med håndtak attåt. Tilbehøret hadde vi aldri opplevd slik før. En metallbøtte full av Peanuts. Med skallet på. Jaha... Vi hadde fått menyer og titta på alle mulige varianter av alt i biff og stek.

Valget ble gjort og med det samme som det så ut som vi hadde bestemt oss sto cowboydama der med blokka si. Sjølsagt ble vi spurt om hvor VI var fra. Norge. Norge.?? Hååå.. det var langt fra Kenosha... Welcome to Wisconsin... Slik var det overalt. De sier ikke velkommen til USA, men staten sin. Mugga var akkurat tom da maten kom. Tre cowboydamer denne gangen. To med maten og en med blokka si, og spørsmål om mer drikke ?? Mmm, ja takk.

Vi så oss omkring i lokalet. alt i western og cowboy ting var overalt, sammen med musikken. Riktig så miljøeffektivt. Vi synes det var tøft. ! De andre gjestene var i alle aldre og fasonger, og holdt et sabla leven. Litt ut i maten kom en barsk cowboy ut på golvet med mic. og en slags trehest på hjul, md ekte sadel oppå. Ærede gjester. !! Vi har en kar som fyller 16 år i kveld her hos oss. Stor applaus. Gutten måtte gratuleres på en skikkelig måte.

Den stakkars guttungen som fylte året sitt måtte fram på golvet og opp på "hesten". cowboyen med micen. ropte one, two, threeee.... og ALLE i salen ropte HIIIHAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA... fulgt av et spetakkel uten like, klapping og roping og latter. gutten tusla tilbake til bordet hvor pappa, mamma og andre fam. medlemmer satt.

Vi var enige om at noe slikt vil vi neppe oppleve i gamlelandet. Amerikanerne er annerledes. Så fint. !! Noe senere måtte en kar som fylte 30 også opp i salen. Samme greia oppat. Vi ble gode og mette og hadde en artig opplevelse til middagen. Denne Miller karen har virkelig fått dreis på bryggeriet sitt. !!

Neste dag skulle vi til Milwaukee og Harley-Davidson fabrikken, og videre til fotball byen Green Bay.

Følg med. !!

 Se flere bilder fra turen HER.


  Les om dag 1 HER. Flyreisen, Detroit, og Hillsdale Michigan.

  Les om dag 2 HER. Hillsdale til Chicago. Med stopp i South Bend og Kenosha.

  Les om dag 3 HER. Fra Kenosha til Green Bay. Vi besøker bla. Port Washington og får se en skikkelig bilsamling.

  Les om dag 4 HER. Fra Green Bay til Chippewa Falls. Vi besøker bla. Lena og Norway. Vi krysser de store skoger og "farmer land" i nord Wisconsin.

  Les om dag 5 HER. Fra Eau Claire til Minneapolis.
Vi besøker Stillwater, vi treffer en ekte hot-rod, vi kommer til St.Paul og Minneapolis, vi svir visakortet på "The Mall" og er på Hooters restaurant.


   Les om dag 6 HER.   Fra Minneapolis til Mitchell, SD.
Vi besøker Sioux Falls, Garretson, og Mitchell, og andre prærie-småbyer. Vi går i fotspora til Jesse James, vi blir hilst på gjennom hele Minnesota, og liker oss kollosalt godt ute på den eeeeenorme prærien. Sola skinner og det er godt og varmt.


   Les om dag 7 HER.   Fra Mitchell til Rapid City.
Vi drar fra Mitchell og vestover Dakota til Rapid City i Black Hills. På turen er vi innom præriebyene Presho og Chamberlain, vi krysser Missouri river, besøker statshovedstaden Pierre, et gammelt nybygger "dugout", The Badlands, Wall, og til slutt ser vi The Black Hills dukke opp i det fjerne.


   Les om dag 8 HER.   Rapid City, Mount Rushmore, og Keystone.
Vi ser oss omkring i Rapid City, besøker presidentene i fjellet på Mount Rushmore, besøker den lille byen Keystone, og finner gamle fine biler.


   Les om dag 9 HER.   Crazy Horse, Custer, og Needles Highway.
Fra vår base i Rapid City drar vi opp til Crazy Horse, besøker den lille byen Custer, kjører Needeles Highway, ser en bison,- og gamle fine biler i dag også....


   Les om dag 10 HER.   Deadwood, Devils Tower, Aladdin,- Wyoming
Vi bor i Rapid City i Black Hills, South-Dakota, og drar i dag til den legendariske westernbyen Deadwood. Videre til Spearfish, og vi tar turen til Devils Tower i Wyoming. Vi kommer til det minste stedet på hele turen, med det utrolige navnet Aladdin.


   Les om dag 11 HER.   Custer State Park, Hot Springs, Pine Ridge, Aliance,- Nebraska.
Vi forlater Rapid City i Black Hills, South-Dakota, og drar gjennom Custer State Park til byen Hot Springs. Vi avlegger Indianer reservatet Pine Ridge og Wounded Knee et besøk, og kommer til byen Alliance i Nebraska, hvor det er full fest.....


   Les om dag 12 HER.   Aliance, Ogallala, Gothenburg, Lincoln,- Nebraska.
Vi er i Nebraska, og drar fra Alliance sørøstover gjennom "the sand hills" til Ogallala. Vi besøker bla. en ekte Pony-Express stasjon i den "svenske" byen Gothenburg, og ender opp i statshovedstaden Lincoln.


   Les om dag 13 HER.   Walnut, Winterseth, Broene i Madison County, Iowa-80,- Iowa.
Vi er i Iowa, og besøker Walnut, Winterseth, broene i Madison County, John Wayne, og Iowa 80, - verdens største truck Stop.


   Les om dag 14 HER.   Pontiac, Illinois, Route66.
Vi er i Illinois og besøker byen Pontiac og kjører Route66 før vi drar hjem til Hillsdale, Michigan.

Sidene vises best i skjermoppløsning 1280 x 1024.