Velkommen til min hjemmeside...   

Untitled
  HOME
  ARKIV
  OLEM--  
  FÅVANG
  OM SIDA MI
  US TOUR 07
  US TOUR 05
  CHEVELLE 66
  NEIL YOUNG
  HEROES
  MINE BILDER
  GUESTBOOK


USA Turen 2005


  Dette er en reiseskildring fra min tur gjennom den Amerikanske midtvesten våren 2005. Turen gikk i en Chevrolet Camaro gjennom 10 stater med opplevelser av alle slag. USA er etter denne turen det perfekte ferielandet for meg, og som Arnold sier; I`ll be back....



Dag 11. Lørdag 21 Mai.  Custer State Park, Hot Springs, Pine Ridge, Aliance,- Nebraska.

   Vi forlater Rapid City i Black Hills, South-Dakota, og drar sørover gjennom Custer State Park og besøker byen Hot Springs. Vi avlegger Indianer reservatet Pine Ridge og Wounded Knee et besøk, og kommer til byen Alliance i Nebraska, hvor det er full fest.....

 Se flere bilder fra turen HER.



   I dag drar vi fra Rapid City som har vært basen vår i noen dager, for å gi oss i kast med det ukjente igjen....

På kartet her ser vi både R.C og Alliance som ble dagens endestasjon. Vi ser at området vi er i ligger i et hjørne der flere stater møtes.

Vi kommer altså utpå dagen til Nebraska, som er totalt ukjent på alle måter for oss.

Sør for Nebraska ligger Colorado, og det er ikke så veldig langt til eks. Denver.

Sør for Black Hills i S.D skifter landskapet brått, og Nebraskas "sand hills" dominerer naturen.

Vi ser I-90 i nord, hvor vi kom fra, og I-80, som vi skal holde oss etter på veg østover.







   Været var like fint som i flere dager på rad nå, og morgenlufta var klar og frisk og god.... Sammen med sola sto Ole m- opp tidlig og med kaffe og kamera rusla vi ut på "tunet".

Dagens grunn til å stå opp tidlig var at gata fyltes stadig vekk av den heftige lyden av H-D på rake rør. .... ting var tydligvis på gang denne Lørdags morgenen, for det kjørte stadig vekk Harley`er i alle fasonger forbi ute på gata.

Det som er så befriende i Sør-Dakota er at det ikke er hjelm påbud for voksne folk. Ungdom og barn må ha hjelm, men altså ikke voksne folk... Jeg har fått svar fra folk som "vet bedre", at det ikke er sant, - så derfor så bruker vi et par bilder her med hjelmlause raidere, samt en link til"hjelmloven."

Er man selskapssjuk i Rapid City er ikke det noe langvarig problem. Du blir stadig vekk prata til og på et totalt ukjent sted er det som om du var hjemme og kjente alle, og omvendt.
Som mange ganger før nevnt var dette helt utrolig til forskjell fra hjemme, der man ikke prater til fremmede, -og knapt nok kjentfolk. !!!!!

Harley trafikken stilnet av, men ikke lenge. Vi så først et par politi biler, så en laaang rekke motorsykkler. Rapid City folket skulle ut på motorsykkeltur.

Det var grunnen til alle trafikken. De samlet seg nede i sentrum og med politi eskorte kom de nå oppover lia ut på tur. Et øredøvende spetakkel av hundrevis H-D èr ramla forbi omtrent som et tordenvær......

Folk på bensinstasjonen for ut til vegen og biler stoppa, og alle vinka og hua og klappa. I trengselen og forfjamselsen fikk den stakkars Ole m- ikke i det hele tatt somla seg til å få ta et eneste bilde. Helt klart blant de ting man burde ha bilde av. Men et par bilder av H-D karer ble det alikevel. !!! En helt Ok opplevelse var dette, jada....


   Vi skulle ordne et par ærender i byen før vi dro sørover mot Nebraska og det ukjente, så det drøyde litt ut på formiddagen før vi kom oss avgårde.

På vår lille tur nede i byen ble det knipsa en del bilder av øyeblikksnatur. (se på mine bilder). !!
Det kan nevnes; det Amerikanske drømmehuset (ole m sin mening..) garage salg, den lille H-D karen på bildet her, en kar som selger sin El Camino, osv...

Rapid City lå tilbake i solskinnet da Camaroen dro oppover sørlia for siste gang på denne turen. Vi hadde hatt noen fine dager i byen og området, og hadde mye å mimreprate omm på turen sørover mot Custer.

Vi tok samme ruta som tidligere, - rettning Custer. Vi skulle fra Custer svinge sørover og kjøre gjennom Custer State Park nedover mot Hot springs.

På turen satt vi og prata om at det skulle bli spennende å dra ut til ukjente områder igjen. Undertegnde må si at det som lokker mest på slike turer er det lille ekte ukjente hvor kulturen er upåvirket av turistmaskiner og salgspåfunn.... så vi var igjen spente på hva som lå der ute.


   Inne på sørsiden av Custer State Park kjørte vi nok en gang gjennom et utrolig fjellandskap før det begynte å flate litt ut.

På sørsiden av parken går den største Bison flokken i Black Hills. Den er på ca 1500 dyr og vi så bla. denne ruggen som nok var en av "kongene". Den gikk og rusla litt for seg sjøl ute på en slette med en flokk kuer og kalver i bakgrunnen.

Den Amerikanske bisonen var rundt 1880 redusert fra flere millioner dyr til under tusen dyr. De var spredt på flere store områder, og en fortsatt ukontrolert jakt pågikk.

Takket vere noen dristige og framsynte karer ble det bla. fanget inn 5 små kalver og fra de 5 tassene ble det avlet fram en liten flokk på noen hundre dyr. Et par andre steder ble det samme gjort, og reddningen kom omsider, men det var helt på håret av dette flotte dyret ble borte for godt. De finnes tross alt, - de som gjør de rette gjerningene.......

Vi sender en takk til bla. Samuel Walking Coyote fra Montana som allerede i 1874 gjemte unna bison og "sjefspresident Teddy Roosevelt" for å opprette State parker og reservater, og for å frede både natur og dens opprinnelige flora og fauna. !!!


   Vårt første møte med hot Springs var en 1949 Chevy Delivery. Gammel og skakk kom den med sin slitte lakk rundt en sving med en liten blå sky etter seg.

Hot Springs var , og er en by som "spiller" på sine "hot springs". Ja, det er varme kilder i området, og slik blir det naturligvis butikk av. Vi så mange store hoteller som tok imot "badegjester" og byen var tydelig preget av denne industrien som har pågått siden 1880 tallet. !

Sjølve hovedgata var kjempefin, med byggninger i brun sandstein fra området. Vi tok en matbit på et sted i mainstreet, og slappet av før vi skulle inn i Pine Ridge reservatet.




   Vi fant vegen inn til Oglala og Pine ridge og passerte et skilt hvor vi ble fortalt at vi var i Pine Ridge Indianer reservat.

Det meste skifter karakter..... Vegen blir dårligere, det som før var hus, er trailerhomes, og med ufattelig skrøpelig standard, søppel og skrot over alt.

Området som i dag er Pine Ridge reservatet er vel egentlig bare restene etter det som først ble tildelt Siox stammene som deres land.

Det er for oss allikevel utrolig stort, med vidder så så store som hav.... (se mine bilder).

Vi ser små forsøk på landbruk, men det er Casino drift folket her drvier med. Vi kjører forbi et sted hvor det er gambling på gang, for det er mye bil uttafor. Vi vil kjøre så langt som til Wounded Knee,- den lite ærerike plassen hvor US Army viste muskler overfor 250 ubevepnede, utsulta og syke Sioux familier den 28 desember 1890.

Vårt besøk i Pine Ridge ble ikke som forventet. La det være sagt, vi likte oss dårlig. En mulig paranoia... , men vi fikk "skumle " blikk fra vegkanten, og vi så helt klart biler vi møtte, snu,- og komme etter oss......


   Vi kom nå allikevel Wounded knee, og det var det,... Vegskiltinga var ei røre, og vi var på nippen til å kjøre oss bort og ikke vite hvor vi var. Kart og vegnummer stemte sjeldent, og vi ble utrolig frustrerte over hele greia.

Det hele toppet seg med et skrekk bilde av dimensjoner. Vi var omsider,- ja, omsider, - ute av Pine Ridge, og hadde Nebraska grensa i syne .....

Bare de små grå husene i grensebyen White Clay sto igjen før vi var i Nebraska. White Clay var som tatt ut av en western film. 12 små trehus, 6 på hver side av grusgata,- gråe av vær og vind. Planke fortau du hører sporene skrangle på når cowboyene går der.

Men de cowboyene vi så i White Clay var ikke akkurat av den flotte typen. En 3-4 flokker med små, magre kanon drita fulle indianere satt og sto ved husene og glodde da vi kjørte gjennom gata. Et sted man ikke får motorstopp.

Et i overkant negativt bilde.. ?? Mulig, men det var dette vi så, og slik vi oppfattet og tolket inntrykkene. Andre kan ha andre oppfattninger. La det være sagt. Undertegnede hadde ikke negative holdninger eller forventninger til Indianere eller reservater før vårt besøk. Vi får tolke det dithen at dette er også en side ved USA, om enn av den dystre sorten.

   Nok om det. Vi så da noe som lyspunkt. Bla. dette bildet over her, av hester inne på Pine Ridge.

Det var ettermiddag, og vi var litt i villrede hvor skulle vi kjøre. ? Turen inne på Pine Ridge hadde tatt mye lengre tid enn forventet, og det var ikke mye igjen av dagen.

En titt på kartet sa at det var lite folk sørover, men den eneste utvegen. OK, besluttningen ble tatt. Rett sørover til vi kommer til et sted med motell, og kanskje litt størrelse på stedet..... Camaroen ble innstilt på sin til nå raskeste marsfart, og vi suste sørover Nebraska slettene.

Vi var tørste og sultne og en smule oppgitte over vår tilsynelatnede elendige planlegging. Timene gikk og mørket kom sigende på. Som vi ser på kartet øverst på siden er nord Nebraska lite bebygd. Utpå kvelden, etter mørkets frembrudd dukket skiltet "Alliance" opp. For et navn tenkte vi. Håper det er motell her da....

Vi kom inn fra nord, og så ikke et eneste motell. Å uff å huffff, tenkte vi og belaget oss på å fortsette videre. Men på andre siden av en, - da vi passerte, livlig by,- lå både moteller og mat steder på rekke og rad. Motell ble fixet, og vi kunne puste lettet ut. Det var Lørdagskveld, og det hadde nå vært skrøpelig å kjøre i ødemarka om natta da...

Vi hadde merket oss at sentrum av Alliance var full av folk og biler da vi passerte, og vi dro tilbake til downtown. Vi trodde ikke det vi så.

Gatene var fulle av alle slags biler, både nye og gamle. Folk og fest over alt. Vi ga oss med på cruising runden som gikk langs mainstreet ned til en rondell ved jernbana og opp til et stort kryss i motsatt ende. Et uttall barer sendte musikk ut i gatene, og V8 biler sendte ut sin godlyd overalt.

Vi var vandt til at i statene drikker man ikke offentlig, men i Alliance ga man blaffen i det. Biler fulle av folk i alle aldre skålte, og det var folk på fest overalt. Vi ville ikke vere dårligere, så vi ordna oss med Miller pac`s og ga oss med på festen.

   Vi hadde det så artig denne Lørdagskvelden at vi skulle ønske den var enda lenger. Det var kjempevarmt og godt, og Camaro-kjøring i et slikt miljø var for oss kultur på høyt plan.

Vi spanderer et bilde fra Alliance himmelen denne kvelden. Nydelige farger, og det er så vi føler varmen helt hit.....

Neste dag ser vi på Alliance i dagslys, kjører sør-østover Nebraska slettene, ser på en Ponni-express stasjon, og ender opp i Lincoln, Nebraska.

Også denne dagen ser Mr. olem- gamle fiine biler.....

Føg med. !!





 Se flere bilder fra turen HER.


  Les om dag 1 HER. Flyreisen, Detroit, og Hillsdale Michigan.

  Les om dag 2 HER. Hillsdale til Chicago. Med stopp i South Bend og Kenosha.

  Les om dag 3 HER. Fra Kenosha til Green Bay. Vi besøker bla. Port Washington og får se en skikkelig bilsamling.

  Les om dag 4 HER. Fra Green Bay til Chippewa Falls. Vi besøker bla. Lena og Norway. Vi krysser de store skoger og "farmer land" i nord Wisconsin.

  Les om dag 5 HER. Fra Eau Claire til Minneapolis.
Vi besøker Stillwater, vi treffer en ekte hot-rod, vi kommer til St.Paul og Minneapolis, vi svir visakortet på "The Mall" og er på Hooters restaurant.


   Les om dag 6 HER.   Fra Minneapolis til Mitchell, SD.
Vi besøker Sioux Falls, Garretson, og Mitchell, og andre prærie-småbyer. Vi går i fotspora til Jesse James, vi blir hilst på gjennom hele Minnesota, og liker oss kollosalt godt ute på den eeeeenorme prærien. Sola skinner og det er godt og varmt.


   Les om dag 7 HER.   Fra Mitchell til Rapid City.
Vi drar fra Mitchell og vestover Dakota til Rapid City i Black Hills. På turen er vi innom præriebyene Presho og Chamberlain, vi krysser Missouri river, besøker statshovedstaden Pierre, et gammelt nybygger "dugout", The Badlands, Wall, og til slutt ser vi The Black Hills dukke opp i det fjerne.


   Les om dag 8 HER.   Rapid City, Mount Rushmore, og Keystone.
Vi ser oss omkring i Rapid City, besøker presidentene i fjellet på Mount Rushmore, besøker den lille byen Keystone, og finner gamle fine biler.


   Les om dag 9 HER.   Crazy Horse, Custer, og Needles Highway.
Fra vår base i Rapid City drar vi opp til Crazy Horse, besøker den lille byen Custer, kjører Needeles Highway, ser en bison,- og gamle fine biler i dag også....


   Les om dag 10 HER.   Deadwood, Devils Tower, Aladdin,- Wyoming
Vi bor i Rapid City i Black Hills, South-Dakota, og drar i dag til den legendariske westernbyen Deadwood. Videre til Spearfish, og vi tar turen til Devils Tower i Wyoming. Vi kommer til det minste stedet på hele turen, med det utrolige navnet Aladdin.


   Les om dag 11 HER.   Custer State Park, Hot Springs, Pine Ridge, Aliance,- Nebraska.
Vi forlater Rapid City i Black Hills, South-Dakota, og drar gjennom Custer State Park til byen Hot Springs. Vi avlegger Indianer reservatet Pine Ridge og Wounded Knee et besøk, og kommer til byen Alliance i Nebraska, hvor det er full fest.....


   Les om dag 12 HER.   Aliance, Ogallala, Gothenburg, Lincoln,- Nebraska.
Vi er i Nebraska, og drar fra Alliance sørøstover gjennom "the sand hills" til Ogallala. Vi besøker bla. en ekte Pony-Express stasjon i den "svenske" byen Gothenburg, og ender opp i statshovedstaden Lincoln.


   Les om dag 13 HER.   Walnut, Winterseth, Broene i Madison County, Iowa-80,- Iowa.
Vi er i Iowa, og besøker Walnut, Winterseth, broene i Madison County, John Wayne, og Iowa 80, - verdens største truck Stop.


   Les om dag 14 HER.   Pontiac, Illinois, Route66.
Vi er i Illinois og besøker byen Pontiac og kjører Route66 før vi drar hjem til Hillsdale, Michigan.

Sidene vises best i skjermoppløsning 1280 x 1024.