Velkommen til min hjemmeside...    

Untitled
  HOME
  ARKIV
  OLEM--  
  FÅVANG
  OM SIDA MI
  US TOUR 07
  US TOUR 05
  CHEVELLE 66
  NEIL YOUNG
  HEROES
  MINE BILDER
  GUESTBOOK


USA Turen 2005

  Dette er en reiseskildring fra min tur gjennom den Amerikanske midtvesten våren 2005. Turen gikk i en Chevrolet Camaro gjennom 10 stater med opplevelser av alle slag. USA er etter denne turen det perfekte ferielandet for meg, og som Arnold sier; I`ll be back....



Dag 1. Onsdag 11. Mai.

  Flyreisen, Detroit og Hillsdale Michigan.

 Se flere bilder fra turen HER.



Kart-bilde fra Detroit området og sørlige Michigan.

Her er det mange "bilnavn" Vi ser Pontiac og Dearborn, og også Livonia, - hvor NPD holder hus.
Canada er rett over kanalen. !

Vi ser Hillsdale med strek under navnet i rettning sør-vest.
Vi fulgte US 12 vestover til Jonesville.



  Onsdag morgen 11. Mai 2005 på Gardermoen. En god vårdag til Norge å være.
Endelig var dagen kommet. Etter en natt med dårlig søvn var jeg på plass ved skranken til KLM.

Rask ekspedering og med plass ved midtgangen rusla vi ombord. Alle slags typer folk. Stressa businesskarer med frakk og mappe under armen, skoleungdom (?), og mange i min klasse, - turister, på veg til et eller annet sted. KLM kan sine service triks, og kan neppe få mange kritiske bemerkninger. Etter snaue 2 timer seilte KLM ned på Schiphol ved Amsterdam. Stort, ja, men logisk skilting og greit å finne fram for alle. !!

Halvannen time til NWA maskinen skulle til Detroit. En liten matbit og kikking på folk og trafikk. Til Detroit var det et annet klientell som skulle ombord. Mye høyrøsta Amerikanere av forskjellig slag. Indere(?)Pakistanere, eller folk fra de kanter, og et slags Idrettslag eller to, og noen som tydelig var turister. Jeg hørte ingen som prata Norsk.

På plass i vindusplassen venta jeg spent på setekameraten. Lenge så det ut til at jeg skulle få "breske" meg over to seter, men plutselig sto det en bitteliten eldre Herre i midtgangen og kikka på setet sitt. Amerikaner. Forskjellen på det Norske folkelynnet og det Amerikanske ble umiddelbart synlig.
Karen satte umiddelbart å prate, - som om vi hadde vært naboer i årevis. Etter 20. min. forsinkelser dro flyverne i spaken og vi skulle ikke ned på Wayne County Int. Airport. før om ca. 9 timer. Ikke akkurat spennende timer, men...

Omtrent over Birmingham sovnet jeg. Jeg våknet da vi nesten var kommet til Island, - og den Amerikanske naboen satte i gang med sitt selskaps prat igjen. Hyggelig nok. Hadde drevet som flymekaniker, men drev nå som radio/TV reparatør. !!! Han bodde i New Orléans. Lurer på åssen det gikk med karen, etter at byen ble rammet av det h... uværet.... Da sjø ble til land var luften turbulent, og noen mil med urolige kjøreforhold var litt ubehagelige. Men etter litt medvind landet vi etter 8 timer og 40 min. i Detroit utpå ettermiddagen.

Grei flyplass dette også, og ganske OK å finne fram. Etter 11. Sept. tar Amerikanerne IKKE lett på flyplassikkerheten og innreise til landet. Personalet opptrer ganske bryskt og til tider uvennlig og uhøflig. Man må for alle del ha alle papirer og skjemaer klare og ha umiddelbare svar på alt det blir spurt om. Det oppsto kødannelser da en gruppe eldre turister måtte til skranken en og en. Ikke enkelt da nesten ingen mestret språket.
Det løste seg til slutt da en reiseleder fikk bistå hver enkelt. Men vi slapp til slutt igjennom, og Ingar (sønnen i huset) og Camaroen sto utafor hovedporten for å plukke opp "gamlefar".

Endelig på Amerikansk jord. !! Det smakte godt. Jeg var utrolig støl etter den lange flyturen og også litt sliten og trøtt. Litt gråvær, men ganske god temperatur. (Litt grå by også...okei.) Gjennom Detroits utkanter beveget vi oss sørover mot Hillsdale hvor jeg skulle tilbringe min første natt i USA.

Et av de første bildene mine fra turen. I utkanten av Detroit sto en Prowler ved Hamburgerbaren og imponerte.
Bilparken i dette området så ut som ca. 50-50, - AmCar og Japansk. Førsteinntrykket av den Amerikanske bilparken var at den er mye mer ujenv enn den Norske. Fra de reneste vrak til den flotteste dyreste......



Vel ute på hovedveiene fikk jeg et aldri så lite sjokk. For en trafikk. !! Tett trafikk i Oslo er i sammenligning ikke noe i det hele tatt. Her var det "stint". Phuuu... Semi-Truckene dundret side om side med gutta i Camaroen, og som gammel lastebil sjåfør var det artig å se doningene på "alvor". !! Tiden var inne for en matbit, og ikke noe annet enn Hamburger. Det var bestemt på forhånd. Rask og høflig service, og god mat.

Dette er et bilde fra hovedgata/krysset i Hillsdale.



God og mett ble Detroit til landsbygd, og veien smalnet sammen med trafikktettheten. På veien sørover passerte vi en rekke mindre steder, som lignet mye på det vi har sett på film.... Utrolig nok, en "Classic car" forretning dukket opp, og vi måttte innom. En 67 Chevelle SS 396, Impala 59, og div. annet sto på utstilling. Jeg kommer med bilder av bilene noe senere i storyene..  Hillsdale dukket opp, og vi tok et raskt gjennomsyn av både sønnens skole og hybel. Fin skole, dårlig hybel. Hillsdale ble befolket fra slutten av 1830 årene, og hele området er preget av landbruk. Denne delen av michigan er "paddefalt" , dvs. at utsikten begrenser seg til nærmeste buskas eller husvegg. Ingen horisonter å snakke om. Folk herfra er vant til det, men folk fra "dalom" savner baksia... vel, vel.. Hillsdale by er ikke store stedet, men har sin sjarm og er ganske typisk for Amerikanske byer av denne størrelsen.
Stedet kom i medienes søkelys i fjor, da innbyggerne skulle velge ordfører. En 18 år gammel skolegutt stilte som motkandidat til den garvede gamleordføreren, og sjølsagt vant guttungen.... Han har nå flyttet inn på rådhuset og skolegangen får nok vente, - han har en liten by han skal styre.... fantastisk. !!

Bilde fra utkanten av Hillsdale sett fra motellet jeg overnatta på. Service forretningene ligger på rekke og rad. Det aller meste av varetrtansport foregår med Semi. Patrioismen står sterkt, og flaggene vaiet i vinden.



Etter innkjøp av litt mat og drikke på K-Mart, en kjøpesenterkjede som er billig og har det meste, fikk jeg rom på et av byens moteller. Vanligvis har ikke Amerikanske moteller rare matserveringa, så det er lurt å ha en vakumpakka matbit i reserve om man skulle få lyst på en "beta".... Koffert og bag ble slept opp på rommet, og en sliten (noe mer sliten enn han ville innrømme) gamlefar trengte nå en god natts søvn.

Etter litt funderinger over dagens hendelser; spesielt over hvor høflige og hvilken folkeskikk Amerikanerne hadde, - stor forskjell fra hjemme... dro jeg inn i Drømmeland i min første natt i USA.    zzzzzzzzzzzzz...

Vi skulle opp tidlig neste morgen for å starte på første etappe: Chicago-land.
Les om verdens beste vekkeklokke, Ohio Turnpike, Notre Dame ,South Bend, Gary Indiana, Chicago, og et Roadhouse i Kenosha i neste episode som kommer SNART....

 Se flere bilder fra turen HER.


  Les om dag 1 HER. Flyreisen, Detroit, og Hillsdale Michigan.

  Les om dag 2 HER. Hillsdale til Chicago. Med stopp i South Bend og Kenosha

  Les om dag 3 HER. Fra Kenosha til Green Bay. Vi besøker bla. Port Washington og får se en skikkelig bilsamling.

  Les om dag 4 HER. Fra Green Bay til Chippewa Falls. Vi besøker bla. Lena og Norway. Vi krysser de store skoger og "farmer land" i nord Wisconsin.

  Les om dag 5 HER. Fra Eau Claire til Minneapolis.
Vi besøker Stillwater, vi treffer en ekte hot-rod, vi kommer til St.Paul og Minneapolis, vi svir visakortet på "The Mall" og er på Hooters restaurant.


   Les om dag 6 HER.   Fra Minneapolis til Mitchell, SD.
Vi besøker Sioux Falls, Garretson, og Mitchell, og andre prærie-småbyer. Vi går i fotspora til Jesse James, vi blir hilst på gjennom hele Minnesota, og liker oss kollosalt godt ute på den eeeeenorme prærien. Sola skinner og det er godt og varmt.


   Les om dag 7 HER.   Fra Mitchell til Rapid City.
Vi drar fra Mitchell og vestover Dakota til Rapid City i Black Hills. På turen er vi innom præriebyene Presho og Chamberlain, vi krysser Missouri river, besøker statshovedstaden Pierre, et gammelt nybygger "dugout", The Badlands, Wall, og til slutt ser vi The Black Hills dukke opp i det fjerne.


   Les om dag 8 HER.   Rapid City, Mount Rushmore, og Keystone.
Vi ser oss omkring i Rapid City, besøker presidentene i fjellet på Mount Rushmore, besøker den lille byen Keystone, og finner gamle fine biler.


   Les om dag 9 HER.   Crazy Horse, Custer, og Needles Highway.
Fra vår base i Rapid City drar vi opp til Crazy Horse, besøker den lille byen Custer, kjører Needeles Highway, ser en bison,- og gamle fine biler i dag også....


   Les om dag 10 HER.   Deadwood, Devils Tower, Aladdin,- Wyoming
Vi bor i Rapid City i Black Hills, South-Dakota, og drar i dag til den legendariske westernbyen Deadwood. Videre til Spearfish, og vi tar turen til Devils Tower i Wyoming. Vi kommer til det minste stedet på hele turen, med det utrolige navnet Aladdin.


   Les om dag 11 HER.   Custer State Park, Hot Springs, Pine Ridge, Aliance,- Nebraska.
Vi forlater Rapid City i Black Hills, South-Dakota, og drar gjennom Custer State Park til byen Hot Springs. Vi avlegger Indianer reservatet Pine Ridge og Wounded Knee et besøk, og kommer til byen Alliance i Nebraska, hvor det er full fest.....


   Les om dag 12 HER.   Aliance, Ogallala, Gothenburg, Lincoln,- Nebraska.
Vi er i Nebraska, og drar fra Alliance sørøstover gjennom "the sand hills" til Ogallala. Vi besøker bla. en ekte Pony-Express stasjon i den "svenske" byen Gothenburg, og ender opp i statshovedstaden Lincoln.


   Les om dag 13 HER.   Walnut, Winterseth, Broene i Madison County, Iowa-80,- Iowa.
Vi er i Iowa, og besøker Walnut, Winterseth, broene i Madison County, John Wayne, og Iowa 80, - verdens største truck Stop.


   Les om dag 14 HER.   Pontiac, Illinois, Route66.
Vi er i Illinois og besøker byen Pontiac og kjører Route66 før vi drar hjem til Hillsdale, Michigan.

Sidene vises best i skjermoppløsning 1280 x 1024.