Velkommen til min hjemmeside...   

Untitled
  HOME
  ARKIV
  OLEM--  
  FÅVANG
  OM SIDA MI
  US TOUR 07
  US TOUR 05
  CHEVELLE 66
  NEIL YOUNG
  HEROES
  MINE BILDER
  GUESTBOOK


Vegvokteren ...


   På dagen for krigsutbruddet i Norge i 1940 funderer vi på om vegen Tyskerne kom på, er blitt noe bedre på alle disse årene med global og nasjonal økonomisk vekst og framgang.... Vi begynner pent og rolig, men hever pekefingern til slutt ... Vi kaller en spade for en spade.



Tekst & Foto: Olem-- 9. april 2008.





   Vi skal ikke la tyskerne og deres besøk i landet vårt ta for mye tid og plass her, men vi vil bruke vegstandarden dengang som sammenligning. På bilder ser vi at vårløsninga i april 1940 er godt i gang, og soldater og biler står på vårblaute veger.

De fleste riksveger og bygdaveger var i 1940 av forholdsvis nyere dato, og vi skal huske på at bilen hadde en historie på bare 20-25 år her i landet. Før bilen kom og krevde bedre veger var ferdselsårene eldgamle råk som gikk mellom gardene i bygda. Slike råk, eller veger, kan vi se på gamle fotografi fra rundt forrige århundreskifte. Vi kan fremdeles se enkelte parti av de gamle vegene som ligger der urørt den dag i dag.

Da bilen hadde blitt mer vanlig her i landet og veger ble bygd, bla. til sætrene våre for å få mjølka ned til ysteriet på Fåvang, ble all ferdsel og komunikasjon lettere og bedre for de fleste i bygda. Sjøl om de færreste hadde bil, gjorde de nye vegene det lettere å ferdes, om det var med hest eller til fots.

På 20 og 30 tallet ble det bygd mange nye veger, og vi skal huske på at vegene ble bygd i en fattig og turbulent tid i Norge. Til etter krigen har vel norge aldri vært et spesiellt rikt land og de veger som ble bygd opp gjennom tida har vært bygd og kostet av brukere av bygdene. Fra gammelt av var det bønder og landeiere, og ofte ble dette gjort etter lovpåbud fra kongen eller stedets myndighet.

Slike veger ble etter at de var ferdigbygd og tatt i bruk vedlikeholdt av garder som hadde hver sin strekning å passe på. Et greit system som fungerte bra da staten holdt seg sjøl utenfor slike oppgaver. Den såkalte Pilgrimsleden og/eller Kongevegen er tusen år gamle veger som ble bygd ut fra naturlig plasserte traseer.

Det rare er at disse eldgamle vegene ligger der i stor grad den dag i dag, og vi kan gå pilgrimsleden gjennom bygda slik de gjorde for tusen år siden (snautt...) Også Kongevegen kan vi gå fra Trøståker til Ringebu kirke. På mange plasser er vel de to vegene samme vegen. !! Faktisk ble de gamle vegene mellom gardene i bygda brukt i hundrevis år, helt fram til åra rundt 1900. !!

Da bilen og kravet om bedre veger kom ble de nye traseene flyttet til bedre plasseringer, og vi kan se på bilder fra noen år før 1920 at bygdavegen sørover fra Fåvang mot Thujord er forholdsvis nybygd. Bygdavegen opp til sætrene våre ble åpnet våren 1927. Altså bare 13 år før Tyskerne sto på trappa....

Med de nye vegene og den økte trafikken kom økt krav om vedlikehold av vegene. Ikke bare riksvegen fikk større trafikk, men like mye de små vegene oppe i bygda. For oss som i dag bor langs den smale bygdavegen så dreier det seg om den samme vegen som ble bygd i åra før 1920.

Vi kan kjøre over gamle steinbruer, langs stabbesteiner på vegkanten, og passere ei død ripsbuske i grøftkanta. Men ting holder på å skje med den gamle vegen. Det er kommet opp autovern, lik det de har nede på E6, og vegen er blitt breiere og rettere i svingene. Såkalt fast dekke har tatt over for grusen, og det står skilt som forteller oss at fartsgrensa er ... 60 ...

Da vi var små karer var det ikke autovern, men bare stabbesteiner. Yngre folk vet kanskje ikke hva stabbesteiner er. ?? Vegen var av grus, og vi kunne stoppe ved Ripsbærbuska og spise røde bær så mye og lenge vi ville. Det var ikke hver time det kom en bil, og de som kom kjørte pent og rolig. Ofte satt vi i grasenga ved mjølkerampa og skrev opp bilnummer i en liten gul notisbok. Unger gjør ikke det lenger. !

Mens vi satt blant støvfrie blomster og grønt gress kom ofte de to kyrne til Hilda gående langs vegen. De hadde et eget råk de gikk på og snudde ved Lonnrampa før de gikk sørover att til Kilgarden. På turen sin langs vegen hver dag åt de det de likte best, og holdt vegkantene frie for kvist og gras. Bare blomster og bær fikk stå i fred, slik naturen har planlagt det for oss.

En og annen gammel bonde kom kjørende med Blakken sin og vi kan høre Blakken pruste og kjerrehjula knase i veggrusen ennå .... De bilene som kom kjørte på en veg som var fri for hull og skavanker. Vegen før i tida var bedre enn den vi kjører på i dag, og om noen tror at en veg passer seg sjøl, så må de tro om igjen.

Den gang var det en kar som kaltes Vegvokter som passet på vegen i bygda. En Vegvokter hadde som oppgave å holde grøftene rene og frie for brask, og stikkrennene var aldri tette. Vegen fikk hull etter regnvær, men dagen etterpå var de tetta av Vegvokteren. Om våren gikk han langs vegen med spade og rive og vætra vatten ut til grøfter og stikkrenner. Det var vedlikehold som virkelig gjorde sin nytte. !!

Vi som satt på en gammel herresykkel på vegkanten i 67` og fikk oppleve en vakker og vellstelt bygdaveg med både bærbusker og blomster i graset i vegkantene er heldige. Dette er et fint minne når vi ser dagens elendighet som fortsatt kalles bygdavegen vår....

Fra datidens hensynsfulle trafikk, gode vedlikehold og det naturlige miljø langs vegen, er vi nå kommet til den rike tidsalder i vårt gode gamle kongerike. !! Kua til Hilda er borte, vegkantene gror ned med alt mulig, grøfta ligger høyere oppe enn vegbana, de fleste stikkrenner er tette, og ripsbærbuksa er død for lengst. !! Og, - vegen er snart ikke kjørbar lenger. !!

Var det bedre før. ?? Vel, vi tok oss råd til å ha en Vegkvokter til å holde vegen i stand da landet var fattig og lite utviklet, mens nå da vi er så rike at vi ikke vet hva vi skal gi penger til, forfaller bygdavegen i stort tempo. En skam slik det er blitt. !!

Biltrafikken etter bygdavegen vår har økt med et ukjent antall % siden 1967. Bygdavgen har blitt gjenstand for små utbedringer flere ganger siden 67`, i takt med trafikkøkning og bilstørrelser. Tungtransport fra skog og landbruk krever sitt, og vegen har måttet tåle mer og mer, og bli større og større.

Da skulle vi tro og regne med at vedlikeholdet holdt tritt med bruken, men nei. !! Vi har ikke lenger råd/bruk for en Vegvokter, og vegen bærer etter min mening preg av det. Hull på hull, og vårvann som ødelegger dekket uten at noen bryr seg. En veghøvel tar seg en tur en gang om sommeren, men uka etter er det like gæli ....

I vinter ble vegen påbegynt breddet på en strekning. At vegen blir bredere er vel og bra, men resultatet er at folk kjører fortere på en brei veg, og er vel ikke akkurat å forettrekke støtt. ?? At vegen blir 10 meter brei sammen med dagens slette vedlikehold, skulle tilsi at vi får en 10 meter brei veg med enda fler hull enn før. !!!

Vi har fått for vane å kreve mye her i landet. Vi skal heslt ikke gjøre noe sjøl, og iallefall ikke noe gratis for andre enn oss sjøl. Når vi prater om vegen vår, så er det noe som folk gjorde før i tida, og som vi i dag har slutta med. Stort sett. !!! Det heter å vætre vattn. Vannet som om våren kommer rennende ned fra DIN gardsveg og ut i bygdavegen ødelegger bygdavegen. Så enkelt er det.

Om vi gjorde som folk før i tida, og tok med oss en spade ned til innkjøringa vår og vætra ( ... altså, å lede vannet i en liten renne i grusen bort til veggrøfta...)) vannet ned til veggrøfta så holder vegen seg bedre, lenger.... så enkelt er det. Det løser ikke alt, men hjelper utrolig mye. Bare prøv, så skal du se.

Til slutt så må vi få si at det stemmer liksom ikke helt lenger. Vi krever alt mulig, men løfter ikke en finger sjøl. Vi kaster ut søppel fra bilen, vi slakker ikke farten når vi passerer folk langs vegen, vi bryr oss om hvordan det ser ut langs vegen i det hele tatt. Vi kjører med en maskine og river trær og busker i filler så kvistspruten står og det ser ut som et H$$$$$e... etter vegen. !! Vi vil ha en altfor brei veg full av hull, som vi kan råkjøre på, uten å sjå annet enn oss sjøl. !!

Vi kaller en spade for en spade, og påstår at det var bedre før med et par kyr etter vegen, og en vegvokter som holdt ting i orden.

Sidene vises best i skjermoppløsning 1280 x 1024.