Velkommen til min hjemmeside...   

Untitled
  HOME
  ARKIV
  OLEM--  
  FÅVANG
  OM SIDA MI
  US TOUR 07
  US TOUR 05
  CHEVELLE 66
  NEIL YOUNG
  HEROES
  MINE BILDER
  GUESTBOOK


Turn, - on the TV.


   Er du sportsidiot. ? Om du er det, eller ikke er det, er uansett sport på TV ikke slik sport på TV var før i tida. Da var det idretten og utøveren som var i fokus, og ikke verten i studio.
Og så var det TURN på TV.



Tekst: Olem-- 17. februar 2008.



   Turn on the TV. Ja, det kan jo bety at du skal slå på TV`n, men det jeg mener her, er rett og slett TURN på TV. !! Turn. ? Turn er en gammel idrett som beklageligvis er litt ute på dato. Ihvertfall på TV.

Å være turner er altså ikke en som er i slekt med Tina Turner, eller var en i Backman - Turner - Overdrive, - for de som vet hva det er /var. !

Dengang for mange lange år siden da NRK hadde noe som het sportsrevyen, da var de gamle idretter viet stor oppmerksomhet. Det gikk sjølagt ikke på bekostning av hverken Dag Fornes, Ivar Formoe, eller Erik Håker. Dere som er unge (!!) vet vel ikke hva disse historiske navnene betyr. ?

Når våre helter på is eller snø hadde tørka snørr og slagg, var det innslag fra helgens turnstevner. Det var håndball og det var orientering. Det var bryting og litt bandy. De sterke menn med 190 kilo på stanga var også med.

Men tidene forandrer seg, og en sportsrevy er ikke lik skyggen av den gamle sportsrevyen lenger. Da hadde vi gleden av å se Arne Scheie og Gunnar Grimstad med kjempedigre feite briller, som var ugjennomsiktlige fra utsida, og vi hadde Bjørnsen og Jorseth nede på isen.

Sportsrevyen var stinn av kunnskapsrike personer som kunne kommentere sin idrett. Innsikten til de som komenterte sporten var mye bedre dengang enn i dag, til tross nåtidens lange år på journalistbenkene. Noen av de gamle er med fortsatt, og holder nivået på et klassisk og innholdsrikt ståsted. !!

Den gamle sportsrevyen var viet utøveren og sporten. All fokus var viet fjerdeplassen eller fallet eller seieren til de som saken handlet om. I dag er underholdningsbegrepet i førerstet, og et snart utålelig fokus på programlederen og hans posisjon.

I takt med at penger betyr alt,- eller ihvertfall svært mye, - innen idretten, er TV dekning og sponsorer knyttet tett sammen til et produkt. Tv sendingene er blitt de reneste show og et snart ubahagelig fokus er rettet ot "ankeret" i studio.

Å lede et sportsshow på TV har snart samme status som en rockestjerne. Persondyrking av "ankeret" fjerner etter min mening seeren fra interessen for sporten og idretten alt skal dreie seg om. Det er snart et større poeng hva "ankeret" har på seg og dekor i studio, eller kunnskaper om rundetider eller poengsummer og stilkarakter.

Tilbake til turn. Innslagene fra turnstevnene vil liksom ikke forsvinne fra hukommelsen. NRK hadde lange sendinger fra ett eller annet stevne i en eller annen by rett som det var. Store haller emd masse tilskuere. Antagelig var det i utlandet også ...

Komentatoren kunne idretten ut og inn og nivået var på topp da alle øvelser ble komentert. Sett en av dagens "i ruta journalister" til å studere og kommentere svingstang. Da får vi beviset. !

Svingstang ja, det var idrett for sterke menn og damer. Bøylehest, skranke og sprang. Og ikke minst ringer. Menn med enormt sterke armer hang i ringene med armene rett ut, så blodårene på armene var på bristepunktet. Øyne som kaffekopper, og tærne rett ned.

Klassiske idretssutøvere som var en nytelse å se på. I sine kritthvite minimale drakter og med sine "gymsokker" var de som rene greske guder.

Glemmer vi de stille sekundene når utøveren går bort til krittbøtta og gnir nevene inn med kritt. ? Han lukker øynene og konsentrer seg, og vet at poengsummen må bli 9.90, eller mer for å vinne. Det er nå det gjelder. Jubelen er overveldende når han lander med et fjellstøtt nedslag etter sin grensesprengende øvelse. !!

På isen var det snøvær i gamledager. Menn med frakk og hatt gikk rundt bana med store brede skyfler og skuffa bort snøen fra bana. Starteren sto ved siden av Dag og Kees, og skjøt opp i lufta med sin 38. Smith & Wesson.

På 10 000 meter tok Per fram et skjema til den tida han så at løperen ville komme inn på, allerede etter 3-4 runder. Tider og skjema var vitenskap for mange dengang, og er fortsatt en "last" som henger med. Nå går alle skøyteløp (nesten alle..) inne i haller og det er omtrent en 1/4 med tilskuere som da vi sto ute i snøen og drakk buljong i gamle dager.

Tida på 1500 meter går nedover og nedover. Løperen blir mer og mer spesialbygd for sine distanser, og snart har den maksiamle tida (raskeste) for en menneskelig utøver blitt nådd. !! Hva da. ??

Da er idretten død.

Om ikke vi tar etter romerne og lager gladiator løp på isen. Bare en vinner, den eneste til mål ....

At idretten sprenger grenser hele tiden har vi blitt vant til, men en dag er alle menneskelige vinåer sprengt og en dag vil det ikke være mulig å gå 1500 meter fortere. Den kan ikke gåes på null ....

I dag er det nok en såkalt sportssøndag på TV. Sola skinner og fuglene begynner å kvitre med mer optimistiske toner. Hva skal vi velge. ? Personlig har jeg fått en overdose av alle de gjentagende sendingene med de samme rundene og de samme småsprøe spørsmålene til slutt. Hva føler du nå.? Etter å blitt nummer fire.

Nasjonalismen brer om seg i takt med at de norske utøveren gjør det bedre og bedre. Vi har en trang til å slå oss på brystet og kunne vise oss som sterke i selskap med store nasjoner. Det er ikke er ikke Brusveen mot Mentÿränta, men Norge mot Finnland. Det er ikke utøver mot utøver. Det er landskamper og nasjonisme. Ledet fra et showroom bygget med mine lisenspenger. !!

Nå sitter vi her og tenker på dengang sterke menn og kvinner gikk bort til krittbøtta. Dengang det var turn på TV.


I dag ser vi lite sport på TV. Vi har liksom mistet grepet, og klarer ikke å identifisere oss med en sippende jente som ble nummer 2 på en dårlig dag.

Eller en styla smilende vert i studio, med flagg på bordet. En gang i blant.

Sidene vises best i skjermoppløsning 1280 x 1024.