Velkommen til min hjemmeside...   

Untitled
  HOME
  ARKIV
  OLEM--  
  FÅVANG
  OM SIDA MI
  US TOUR 07
  US TOUR 05
  CHEVELLE 66
  NEIL YOUNG
  HEROES
  MINE BILDER
  GUESTBOOK


Hvor er de blitt av ?


   Hvor er de blitt av. ? De gode gamle dørselgerne. De som banka på døra og ville selge oss en støsuger. ? Da jeg var liten kar med lange frammtenner trodde jeg at en dørselger solgte dører. De solgte som oftest støvsugere.



Tekst: Olem-- 5. februar 2008.



   Jeg lurer på hvor de er blitt av. ? Hvem da. ? De gode gamle dørselgerne. ! Dørselgere. ? Ja, middelaldrende herrer i dress og med diger koffert stående på trappa.

En gang for lenge, lenge siden trodde jeg at en dørselger var en mann som solgte dører. En slik dørselger så jeg for meg kom til et hus og solgte de som bodde der en ny dør. Eller to-tre ....

Men mitt første møte med en dørselger var sent på 60 tallet, og han solgte ikke dører. Nei, han hadde med seg diger koffert, og var en i mine øyne dengang en gammel mann på kanskje 32. Han var kledd i dress, noe som folk på den tiden bare brukte når noen var døde, eller noe du så på bilder. Menn som var avbildet i Ukebladet og Hjemmet hadde dress. Og så dørselgeren da.

Sent på 60 tallet hadde jeg vokst til litt over metern, og var utstyrt med lange framtenner. To støkker. Jeg hadde lange ører også. De brukte jeg på bomullstrekket på vår gamle Tandberg radio. Radioen hadde fabrikkstrikka trekk over høytaleren.
For den hadde bare en høytaler. Til høyre. Til venstre var glasskjermen med lys bak der den lange grønne pila spraket seg over skalaen i en halvbue.

Et sted der sto det London. Et annet sted sto det Luxembourg. ! Det sto Stockholm, og mange andre byer som vi noen år senere lærte om på skolen. Der satt jeg på golvet og trykte øret mitt inn i høytalertrekket, og gapte med to lange framtenner.

Jeg hørte rare lyder av folk som prata rare språk, og mange andre rare lyder, som piiiuuuiioooooooccsshsccshoooouiiiii når den grønne pila søkte sakte over alle verdens radiostasjoner. Jeg ville høre noe annet en ønskekonserten. !!

Da hørte jeg med mitt andre øre at det banka på døra. Knakk, knakk..... knakk. !! Vi sa Kom Inn, og stirra spente som om det var Julekvelden og bestefar skulle komme inn med strisekken han ellers brukte til å bære høy til Svarten i, og med slakke strømper over vinterskoa sine. !!

Det var ikke bestefar. Det var en mann i dress. På trappa hadde han en diger koffert. Ute på gardsplasen sto det en BIL. Mannen sa til min mor. God eftermiddag Frue. Kan de være interessert i se en demonstrasjon av vår siste støvsugermodell Tornado Canton 200 ??

Min mor sa at det ville de meget gjerne og mor og far satte seg på kjøkkenstoler mens mannen dro ut et spetakkel av en støvsuger fra kofferten sin. Han satte sammen rør og slanger og ledninger og starta maskinen med et fryktelig sus. !!

Gutter på litt over metern var interessert i biler, mer enn støvsugere. Vi gikk ut i gummistøvler og kikka på den grå og blå digre bilen. Framme mellom lyktene sto det Volvo. Bak hadde den to dører og på den ene sto det Duett.

Gutter på litt over en meter og med lange framtenner måtte kikke inn i bilen også. Vi mått legge radioøret vårt inn til vinduet på venstre side, og se på speedometeret. Det var langt og smalt og det siste tallet var 160. Bilen var oppstilt i 160. Fy flate. Det var fort.

Det var første gangen jeg så en dørselger. Han solgte ikke dører, men støvsugere. Han fikk ikke solgt støvsuger hos oss, for katta var så redd støvsugeren at mor heller ville vaske gulvet på gamlemåten. Vi fikk støvsuger senere, men den hette ikke Tornado Canton 200. Det var også første gangen jeg la høyre øret mitt på en Volvo Duett.


Tida hadde en lei tendens til å gå noe fryktelig fort, og det har den gjort siden ..... til en dag da jeg etter skatteetatens regenmaskin var en voksen mann med lange framtenner, med hus og kone og små barn. Det var en varm sommerdag og jeg satt ute i hagen og hørte på radio. Radio med to høytalere.

Den voksne mannen hadde nettopp vært inne i huset sitt for å hente seg en kanne med saft. Rød saft. Han brukte tresko, og var akkurat i ferd med å spenne sine tresko over sine ti krokete tær....

Da ble det trykket på ringeknappen ute på veggen. Vi skvatt så vi søla saft på leggen vår, men snørte godt på oss shortsen og spente på oss trekoa, og åpna døra. Huueee.....

På trappa sto det en Neger. Den mørkeste Neger som noen gang hadde ringt på en dør. Det er jeg sikker på. Under nesen på Negeren var det et av verdens største smil, blendet av over 20 kritthvite tenner. Han hadde langbukse, skjorte, og jakke med glidelås.

Godda`, jai hete Jahddi å kommer fra Nigeria, å jai selle leksikonn. Du schøpe leksikonn a mai? Overraskelsen var total, og med lange framtenn tok jeg et feilskjer inn i gangen igjen i ren skrekk. Jeg var jo dresert til å tro at Negere ikke var farlige, men denne både skremte og overrasket meg noe fryktelig.

Jeg sa; - Hæææ, leksikon ? Sell du leksikon. ? Eee, e ska ite ha nå`leksikon e gut. !! Jeg lot som om jeg var totalt uinteressert, og det var jeg jo også, men ville ikke akkurat jage kroppen fra gården. - E ska ut å setta me, sa jeg. Han kom etter diltende med boka si og uoppfordret satte han seg på en stol ved siden av meg.

Så der satt vi da. Jeg i shorts og tresko, og en Neger i langbukse, og skjorte og jakke. På hver vår stol. Han ville selge meg et leksikon, og jeg skulle ikke ha noe leksikon. Jeg sa,- Dæ æ varnt e dag gut. !!!

- Varmt i dag ?- Nei, ikke varmt. Nigeria er varm, det ikke varmt i Norge sa han, og smilte med sin perfekte rekke med tenner.
- Æææ, nai vell, men e synns nå at dæ æ varnt era, Sa jeg og så varm ut. Jeg tok en slurk av saftglaset mitt.

- skaru ha saft guttt? - Takk, ja, saft, sa han og smilte enda mer. Vi satt der med hvert vårt saftglass og han smilte med leksikonnet sitt.... - Ææææ, varu e frå Nigeria eill? - Ja, Nigeria, nikket Negeren.

- Jaha, døkk e goe e fotbeill om dagen ser e. Jeg hadde sett på TV at Nigeria gjorde det bra i et mesterskap et sted. - Nigeria er verdens beste fotballag, sa han og dermed glemte han leksikonnet og at det ikke var varmt i Norge og han prata fotball i ett sett til langt ut på eftermiddagen......

Det var to dørselgere i min karriere som døråpner med lange framtenner.

Nå for tida er vi reserverte mot telefonselgere med lange framtenner. Men de selger ikke telefoner. De selger ett eller annet til støtte for sentraladminsitrasjonen i nødens hjemland.

Samme hvor jeg er reservert mot disse satans selgerene, så ringer de klokka 9 om morrån. Midt i dagens første sykemeldte kaffekopp sier en smørrblid damestemme som heter Reidun at jeg skal nå være så heldig at jeg skal få kjøpe støtte til dette "greia" for en slikk og ingenting.

Er jeg i mitt vanlige lynne så sier jeg at - e ska gjere`n slikk å ingenting e Reidun. Ringe ru åt me fyrre e fått ti me kaffe`n ein gong teill så ska e rotfylle re mæ gårr e frå e helvetes oskeskuffe. Ring åt nånn annan stømper å le me e frea, førr faaaaann.....
Om jeg har en dårlig dag, kan Reidun få høre sanninga på alvor....

Jeg puster ut og setter meg tilbake småhulkende i stolen og ser opp i taket.

Hvor er de blitt av. De gode gamle dørsergerne. ???

Sidene vises best i skjermoppløsning 1280 x 1024.