Velkommen til min hjemmeside...   

Untitled
  HOME
  ARKIV
  OLEM--  
  FÅVANG
  OM SIDA MI
  US TOUR 07
  US TOUR 05
  CHEVELLE 66
  NEIL YOUNG
  HEROES
  MINE BILDER
  GUESTBOOK


Røk på váttne´.


   En historie om hvordan det kan gå med en salmedikter forrut for sin tid.
En gang for lenge sida ....
Som (nesten...) alltid er teksta på brei Fåvang dialekt med re´, ra´, ru´ å fæte L´e. Teksta denne gongen passe muligens itte førr medlemme ti menighetsrådet. !!



Tekst: Olem-- 2. januar 2008.


   Dæ va ein sænsåmmårdag å bygda va stille å varm
e retta ryggen å tørka sveitten med ein hårete arm.
E heitte Knut å va bonde på garden Søre Åsen,
ein passele stor ein mæ 18 ky på båsen.
Gammer`n på førrån å kjerring som stellte e heim å hus,
fire lysluga onge frie førr bøt å lus

E va kjent førr å verra kvass å go e kjefta,
svara kom snøygt, døm vart itte leinge hefta.
Fela heng onne´ kjåkkån hæle helga, e spelte te dans å fest,
dæ va på slike steillo e va i mitt ess, å likte me best.
E likte fest å ståk å takka eiller nei åt`n dram,
pipae e lummen å snus onne lippen som strutta stram

Da e sto ne´på jorde´ å tørka sveitt`n dein dagen,
såg e dæ kom`n hest å kjerre onne sygardssagen.
Da e sto der å såg dein svarte sveitte hesten,
såg e dæ va bygdas mest ærede mann, - sognepresten.
Han sto ne`ve lèæ neppå lykjen mens`n hesten batt,
stramma se opp å retta på` vi`bremma hatt.

Presten klæv over jerde` mæ`n ostø vinglete fot,
e svørde tongt å prøvde å finne svar å mot.
Någgå vondt eill styggt må`nå ha skjedd,
førr presten kom eiller minners`n va bedd.
E sette me e gràse, ve sia tå me låg dæ`n ljå,
e føyllde hend, å såg ne´ på`n tåmmåltott som va blå.

Presten kom oppåt me å stoppa å pusta ut,
før`n to tå se hatten, bukka jupt å sa - God Dag Knut
Hvordan står det til på Søre Åsen, er alt vel med dere ?
e svårre oss sleit oss ut, men va freske, at plikta var tong å bære.
Presten kremta stille å ga me eit mildt og fromt blikk,
slik eille preste kunne så godt, å som va tidens skikk.

Sognepresten vart keilla førr Ormen, men heitte O.C. Lange,
dæ æ nå slik at navn på kjære barn, døm æ mange.
Han e`n røsle kar, stor å fæt å temmele lang,
býne å dre på åra å stemma hass e såm å høre klukkeklang.
Bart onne` nåssån å håre bli tynner år før vår,
ganglaget æ hjulbeint å vindt, å`n skjær åt æne siín når`n går.

O.C. Lange kremta å såg på me mæ alvor i sitt blikk,
e kjænde hjerte hoppa å ga me e eiller så lite stikk.
I samråd med mitt borgerlige menighetsråd,
har jeg besluttet å be deg utføre en ærefull dåd.
Vil du, Knut Åsen som et lydig sognebarns plikt,
skrive med kirkelig innhold en salme, eller et dikt.

Han tok reint frå me pusten e littorl stonn,
e gafte å hang mæ tongen som`n vasstyst fuglhonn.
E teinkte me stille om førr e svårrå ette e stonn -,
e keinn vel prøve sjøl om e eiller ha gjort nå slikt,
dæ keinn da itte verra så hardt å få te e kjørkjedikt.
Presten smilte saktmodig å sa- Nu får du arbeide med flid,
så treffes vi på Høstmesse om en god måneds tid.

E måtte bærre spørja - onnskyld, du som æ prest,
du æ n` kar mæ mye kunnskap å væt best.
Ska e skrive om någgå som feill e smak åt folk flest.?
O.C. Lange svårrå uten tvil,- der står du helt å holdent fritt,
men husk at ord og innhold, det ansvaret er ditt.!
E vart ståand å teinkje på` ho Maria å`n Jesus å karan,
førr e flaug oppå gard`n å feinn fram bibeln med eille svaran.

E vart sittan på kammers å kåvvå å lesa å skrive,
kjerringa fekk itte kåmmå inn førr attførr døra sto dæ e rive.
Flære vikku på rad, satt e der dag ette natt,
ingen hørde`n lyd e frå me, berre eit å anna pappér såm datt.
Salma vart frodig å frekk mæ e tekst som va olikt eille andre,
ho handla om kjente folk e tekst`n, folk som vart sett te å vandre.
E skræv om Jesus å fisk å kaku å gåing på vatne´,
om kvite engle som kom flaksan på veingje å dattne´.

Salma fekk`n melodi som ingen e verd`n før ha hørd,
organisten sa at denna låta fekk itte leinge stå orørd.
Oss øvde å les å spelte å sang, å kvile va itte`nå savn,
syndass mårrån va oss fornøygd å salma hadde fått e navn.
Navnet kom da organisten skompa burti lampa så ho dátt`né,
da såg e førr me navne, -oss keille ho førr - Røk på váttne´.

Timen var slagen å kjørkja vart stappenes full,
e gruvde me vondt å sveitta e hosso tå nystrikka ull.
Oss såg på enann å tella ned å sette e gang låten,
dæ fekk berra eill briste, oss va e såmmå båten.
Organisten trampa å spelte Røk på vattne´ uttur blankpussa rør,
folk vart sittan å gape, førr ingen hadde hørdt nå´ slikt før.

Dæ vart tur`n åt fjorde verse´ å e býnte å synge,
da såg e stygge augo å knyttnevva, å golve bynte å gjynge.
Gjønnom Guds Hus gikk dæ e høglydt illtert sus,
itte skjønne e åss`n døm keinn ha stæne ti e glashus.
Organisten å e hoppa på gard`n å oss la åt å flaug,
oss hørde folk ropte att oss spotta vår Herre å laug.

Eille som ofre tå se sjøl å æ framfør si tid,
fær på ein eill anna måte før eill sea svi.
Æ du oreidd å har itte någgå anna å frykte,
så keinn dæ verra nok mæ ditt dålege rykte.
Nå sitt e attme`n Heigg ni´ jórde´ å drøme om e salme,
e drømme at e bor ti´n oase å sitt onne`n ` palme. !!!

Sidene vises best i skjermoppløsning 1280 x 1024.