Velkommen til min hjemmeside...   

Untitled
  HOME
  ARKIV
  OLEM--  
  FÅVANG
  OM SIDA MI
  US TOUR 07
  US TOUR 05
  CHEVELLE 66
  NEIL YOUNG
  HEROES
  MINE BILDER
  GUESTBOOK


Olabuksa mi ...


   Det er rart med det, noen ting blir vi mer glad i enn andre ... Noe blir for alltid "bruk og kast" ting, mens andre ting utvikler vi et nært forhold til. Det har vel med følelser å gjøre. Følelse for de små ting. Eller som Dikteren sa det; De nære ting ..... Hva er vel mer nært og kjært enn Olabuksa vår. ?



Ide´ og tekst: Olem--.
Tastaturiat: "Sekretæren" 1. februar 2008.


   Det er rart med det, noen ting blir vi mer glad i enn andre ... Noe blir for alltid "bruk og kast" ting, mens andre ting utvikler vi et nært forhold til.

Kanskje ubevist, og så umerkelig at vi sjøl ikke er klar over det. !! I vår moderne verden har jeg skjønt det slik at om vi ikke klarer å følge med på det såkalte siste skrik, ja da er vi ute ... altså det motsatte av å være "inn".

For oss som passer i kategorien "tråpinner" er en Olabukse ikke,- bare en Olabukse. Det er en ting vi alltid har brukt og så lenge de finnes vil vi alltid bruke Olabukse. Helst uten moderne fasong og fixfanteri, men jo mer trasdisjonell, jo bedre. !

Vi har brukt Olajakke også, og fortsatt finnes et minne hengende i skapet fra den gang jakka passa på kroppen. Og det er jo noe centimeter over skuldra siden.... Olajakka klarte desverre ikke å få samme statusen som Olabuksa, uten at jeg har klart å fundere meg fram til en bombastisk grunn. Men, vi kan vel antyde at en mulig årsak er den "harryfaktoren" som Olajakka en eller annen gang fikk stempla på seg.

Olabuksa var gjennom en lei prøvelse midt på 70 tallet. Den gang slengbuksa var på det mest ekstreme og moderne (stygge). Av oss som aldri helt fikk sansen for slengen var det alikevel håp. Vi minnes en eneste modell fra Levis som aldri fikk sleng, og jeg tør påstå at den redda Olabukse-bruken til tusenvis av "tråpinner"....

Når vi nå sitter og skriver dette, i Olabukse, - må vi bare innrømme at Olabuksa vår er vi glad i. Det har vel med følelser å gjøre. Følelse for de små ting. Eller som Arne P. Aasen sa det; De nære ting ..... Hva er vel mer nært og kjært enn Olabuksa vår. ?

Jeg er jo ikke sikker, men jeg inbiller meg at en hvilkensomhelst skipsreder, kjendisadvokat, eller kongelig ikke har et så nært og trofast forhold til Olabuksa si som jeg har....

En oppfinnelse for godt over 150 år sida har satt sine spor og merket menneskeheten for evig tid. Iallefall undertegnede. Fra tidenes første cowboyfilm på TV og kino, brukte både sheriffen og bankrøverne Olabukse. Marlon Brando og James Dean brukte Olabukse, og det gjorde Elvis og tøffe karer på motorsykkel eller i Hot Rod i film eller i blad...

Ettersom tida gikk og 60 tallet gikk mot slutten ble det vanlig med Olabukse også på små karer på Fåvang. Levis, Lee, og Wrangler. En gang de tre store navna på Olabuksefronten. Med Levis som den mest fornæmme og dyreste.

Olabuksa brukte lang tid på å skaffe seg status på Fåvang. Den ble brukt på skolen og i fritiden, slitesterk og solid som den var. Men når anledningen tilsa det, ble den bytta ut mot den såkalte "penbuksa". Og det var ikke en Olabukse.

På alle Juletrefester, selskaper, turer til Lillehammer (!!) og andre anledninger som hadde en viss grad av anstendighet i seg, ble Olabuksa hengt på sengekarmen, og den etterhvert grundig hatede penbuksa tatt i bruk. Vel og merke ikke uten protester. !!

Skal vi si at i denne perioden utviklet mange unger i 10-12 års alderen en slags fobi mot andre bukser enn sin kjære Olabukse. ? Den dag i dag har man en slags tvangs-ullen følelse når noe annet sitter på bena. Eks. dress. Ikke noe er så kjeitete og vondt som å sitte en dag, eller kveld, eller aller verst begge deler, - i en dress. Med slips. !! Hufff.....

Noen av oss får ikke puste i dress.!! Joda, vi gjør vel det, men det føles slik. Man lengter tilbake til den velforma gamle tynnslitte Olabuksa med hull i venstre lomma og merker etter batterisyre på ene leggen. Gammel grønske på begge knea, og en hakkete glidelås i falmet messinglegering. Hærlig. !!

Det føles til tider som en kroppsdel. Akkurat som de gamle cowboyene ikke var påkledd uten revolverbelte og hatt. !! Men en Olabukse er ikke uslitelig og evigvarende. !! Den går ann å slite ut, og etter mange trofaste år må den desverre legges til evig hvile .!!!

Som en dag vi vet må komme, blir dagen utsatt med de utroligeste unskyldninger. Vask etter vask blir den gode gamle Olabuksa fortsatt montert på plass der den har sittet velforma etter kroppens utvikling de siste åra. Man vet at den ikke tåler de mest heftige tøy og bøy øvelser lenger, og unngår derfor slike "brekk". Hver dag bli den tatt på i høytidlige vendiger som du har vent deg til, og vet fungerer.

Etterhvert begynner man å tenke tanken på at vi må snart, -snart ja, - se etter en ny bukse. Når du da MÅ på butikken der du alltid kjøper Olabukse, er akkuratt DEN buksa med DEN fasongen, i DEN størrelsen ikke å få lenger. Noen ganger blir du rent opprørt over slike ubehageligheter, og går derfra uten ny bukse. ALDRI er gamlebuksa så god som da. Den slakker av der den sitter strammest, (!!) og kjærtegner deg som om den vil si; oss går fint ehop, e å du ..... leinge enda...

Jeg tror knapt jeg har brukt en Olabukse til den har revna eller blitt ødelagt, eller slutta å virke. Skulle det skje så er det jevngodt med at buksa skulle DØ. Jeg bruker ikke en død Olabukse. Alle Olabuksene mine har sjel, og etter 40 år med det stoffet på låra, er det blitt et stoff du er avhengig av. !! Følelsesmessig. !!

De mest ihuga folka tar å river Olabuksa si av ved låret og bruker den som stuttbukse, eller shorts, - som folk sier nå for tida. Men ikke jeg. Beklager, men du river ikke av en følgesvenn føttene når den er sliten og gammel. !! Stygt er det. Fy skamme. !!

Men også Olabukse produsentene følger den såkalte moten eller utviklinga, og formgir sine bukser etter de moderne trender som til enhver tid ser ut til å gjelde. !! Jeg hater alle nye former på Olabukser.

En Olabukse skal se ut som den jeg har nå, og som den alltid har gjort. Basta. Passe lang, passe trang, uten sleng, lommer foran og bak, laget for å vare i mange gode år.

Når da omsider en ny bukse er med hjem fra en butikk som hadde akkurat den buksa du skal ha, vet du at du sitter i gamlebuksa for siste gang. Du tar farvell med gamlebuksa og legger den pent inn i skapet, og sukker tungt når du lukker døra og buksa blir liggende igjen i det støvete mørke .... alene ...

Nybuksa er stiv. Den er litt trang i lommene, den stemmer liksom ikke helt. Den har samme mål og fasong og det hele, men den stemmer ikke. Den klemmer over magan når du sitter i bilsætet. Den er litt for lang på hælan, og gjør at du vrir deg både litt hit, og enda mer dit..... og sier mumlende huff, og du tenker på det gode favntaket gamlebuksa kunne varte opp med.

Slik har det gått, år etter år, samma leksa og historia oppat i alle år. Fra ny og vond har buksa blitt den nye "kjæresten" og like god som den gamle. Snart har den en rød flekk etter en dråpe girolje, snart får den et skrå merke i baklomma etter kammen, og vi ser merke etter snusasken uttapå høyre lomma. Merket etter hverdagslig bruk, og blir fort et kjennemerke på hva du driver med om dagen.

Det heter at klær skaper folk. Mulig at det er riktig, men jeg har fått det for meg at folk skaper klær også ... Iallefall skaper vi sjøl en god Olabukse, bare utgangspunktet er godt. En liten ubetydlig ting i det store og hele som vi kanskje ubevist får et forhold til, slik jeg har beskrevet der her.

Så hvordan skal vi forklare årsaken til at man kan skrive så mye om en Olabukse. ?? Det var det med de små ting da. !! Legger vi merke til alle de små ting som egentlig og virkelig betyr noe for oss. ? Men, betyr en Olabukse så mye da. ?
Alt som får deg til å føle noe betyr noe. For de fleste er det mennesker vi føler noe for, og slik skal det vel være. Men også de små ting i livet betyr noe og alt som får deg til å føle noe, har en verdi. Stort og smått. Kort og godt. !!

Lær deg å elske de nære ting ...


Å du gode gamle Olabuksa mi
passe trång å passe vid
passe slitti å passe sid
dein gode gamle Olabuksa mi ...

Oss ha sti der skjev å skakk
å blunka åt jento mæ trutmunn å stakk
låsen ha vorte åpna hakk for hakk
tå nymåla negl´ mæ illrau lakk

gåmmål å slitti, eill ny å gjill å blå
dæ æ Olabuksa mi, - ja kom ska´ru sjå
passe som e skott mæ e helvetes stuk
passe som´n finger, om e står eill sitt på huk

Oss samla på oss mange arr å sår
dæ vart fort´n 4-5 hårt ænaste år.
Men e bytte eiller Olabuksa mi ut
den ska e bruke livet ut.....

Å du gode gamle Olabuksa mi
passe trång å passe vid
passe slitti å passe sid
dein gode gamle Olabuksa mi ...



Sidene vises best i skjermoppløsning 1280 x 1024.