Velkommen til min hjemmeside...   

Untitled
  HOME
  ARKIV
  OLEM--  
  FÅVANG
  OM SIDA MI
  US TOUR 07
  US TOUR 05
  CHEVELLE 66
  NEIL YOUNG
  HEROES
  MINE BILDER
  GUESTBOOK


Ung mann, Gammel bil ...


   Biler har sjel, og biler gjør noe med folk. Biler blir du glad i, og noen biler kan du aldri glemme. Dette er en historien om en bil som før eller senere måtte skrives. Den kom til å gjøre vondt....



Tekst: Olem-- 17. mars 2008
Foto: Olem --, Romjula 1981.




Aftenposten.

   Den unge mannen hadde ikke lenge igjen av sin militærtjeneste. Han satt på toget på veg hjem til Juleperm og drøyde tida med å lese bilannonser i Aftenposten. Det var desember måned 1981, og på den tida var det flere sider med biler til salgs i Aftenposten.

Ikke vanlige biler, men amerkianske biler var det mannen så etter. Mange var altfor dyre, og noen likte han ikke. En Chevrolet 55` kostet hele 50 tusen kroner den vintern, og det var mye penger for en småkvisete ung mann uten jobb, eller mye penger...

Å skru på biler var noe av det han likte best her i verden, og aller helst ville han få tak i noe som trengte å skru`s på. Men, priser og avstander var ikke på hans side. Noen biler var aktuelle, men sto enten i Bodø, eller i Haugesund. Dit var det vanskelig å få med seg noen til å hente bil. Så det måtte bli noe i nærheten.

- Å æ´dæ du ser ette a - ? kameraten fra militærtjenesten som satt ved siden av bodde på Brumunddalen, og kikka bort på Aftenposten og spurte hva som var så artig i den digre blekka.
- Bil, gammel bil- svarte den unge mannen med øyne klistra ned i rekkene av Aftenpostens biler til salgs.
- Gammal biil -? - ska du kjøpe biil`n ta far`min kænsce - ??
- Hæ, har far´din gåmmøyl bil - ? Kå te bil da- ?
-Je tru atte dæ æ´n gammal Chevrolet, - ællno slikt - !

Aftenposten ble lagt vekk, og saken tok en ny og overraskende vending.


Under et epletre i hagen....

- Du får komma uttover å kikke på´n i Jula -
- E kjem - var svaret, og som sagt så gjort.

Det gikk til over andre dag Jul, da han var fornøyd av ribbe og mors kjøttkaker, var turen utover til Brumunddalen neste mål. På turen fantaserte han om hva slags bil dette egentlig var. En gammal Chevrolet, æll no slikt, hadde han sagt. !

Det kunne være en 55´ eller en 50´. Kanskje en fra før krigen. Eller en 4 dørs fra 62´. Spenninga gjorde en hormonstinn kar ubalansert og yr av forventninger.

Etter mye feilkjøring og spørring om hvor han skulle, kom han endelig over bakketoppen der den gamle bondegården lå bak... Gamle hus med stabbur, og traktor og mjølkerampe. Bak det digre huset var det en eplehage, og der skinte den bleke romjulssola på noe som en gang hadde vært en kromma støtfanger.

Den unge mannen stoppa ved huset og glodde på det som sto under en barkskral appeill i hagen. En gammel bil var det, men hva slags. ? Han glømte rent å banke på døra på gården og hilse pent å si God Jul, men gikk ut i hagen og bort til den gamle bilen.
På et falma merke i toppen av grillen sto det Chevrolet.

- God Jul, - sa det fra trappa på den digre gardsbygningen.
- Æææ, god Jul, ja - E vart opptatt mæ å sjå på bil´n e - .
- Je ser dæ - sa bonden og kom bort til epletreet i hagen.
- Kå te bil ere dette her da- ??
- Detti æ biln hass Vebjørn Tandberg, n´Chevrolet Standard frå 1936.

Historien som bonden fortale var ganske utrolig.
Nå ska du høre her.... sa bonden ....
Vebjørn Tandberg var mannen som i sin tid startet Tandberg Radiofabrikk og etter endelig å ha lykkes med sitt foretak, ble en holden mann. Tandberg hadde sommeren 1936 gjort det godt med sin radioproduksjon, og hans apparater solgt godt over hele landet.

Vebjørn Tandberg ville kjøpe seg bil det året, og valget falt på Chevrolet. Første uka i September ble bilen overlevert til den vellykkede radioprodusenten, og han kunne kjøre hjem i en slitter ny Chevrolet Standard 2 dørs personbil fra det store landet i vest ...

Vebjørn Tandberg var en mann som ikke tok lett på tingene. Ei heller å ha en bil. Derfor ble reservenøkklene plassert i et sølvplett skrin i hanskerommet, og der lå de fortsatt, i romjula 1981. Tandberg skaffet seg en loggbok der han noterte hver eneste tur han gjorde, inkludert lengde på turen, bensinpåfyllinger og hele pakka.

Den boka lå også i hanskerommet. I April 1940 ble bilen borte fra "offentligheten", men i Mai 1945 er Tandberg iflge loggen igjen ute å kjører med sin kjære Chevrolet. Han hadde med andre ord greid å gjemme unna bilen så den ikke havnet i okupantenes klør.

Tandberg radiofabrikk var gjennom bølgedaler, og litt ut på 50 tallet var det igjen tid for å kjøpe ny bil, mente Vebjørn Tandberg. Den gamle Chevroleten ble da gitt som gave til en av hans nære medarbeidere på fabrikken, og havnet etter noen år på Nes på Hedemarken.

Fra Nes gikk ferden til bonden på Brumunddalen, og siste reis var bort til epletreet i hagen på gården ... Den hadde riktignok stått på låven fra 63´, men ble kjørt for egen maskin ut i hagen en gang ingen huska når var.


Mange, lange år ...

Det ble handel mellom karene, og litt ut på nyåret 1982 ble den gamle sliteren dratt opp på lasteplanet på en Scania 111 og kjørt til sitt nye hjem. Der ble den satt inn i garasjen og en restaurering ble startet.

Den unge mannen hadde gjort unna militæret, hadde fått seg jobb, var frisk som en fisk, og pågangsmotet var svært nære overmot.... Tiden gikk, og bilens ramme og diverse deler ble sandblåst og lakkert, og deler ble lagt i merkede esker.

Tiden gikk og ting skjedde. Den gamle Chevroleten til Vebjørn Tandberg ble tatt godt vare på, og fikk etterhvert nye hjem å stå lagret i. Den påpbegynte restaureringa stoppet opp, og ble til slutt en dårlig samvittighet for den unge mannen, som nå ikke var fullt så ung lenger.

De av leserne som har opplevd lignende hendelser kan nok smile og riste på hodet, og til slutt nikke og si; ja, akkurat slik er det ...

Historien er vel noe vi skal lære av, men det er også noe som heter at historien gjentar seg. Den gorde nok det for vår bilinteresserte unge mann. Det klassiske forløpet med gammel bil, tid, penger og plass gjentok seg, og etter 22 år sto bilen der, nedstøvet i garasjen.

Tragsik. ? Vel, alle deler og alt var slik det ble lagt vekk for lenge siden, men sjølsagt, bilen så ut som et stakkarslig vrak. Besluttningen ble tatt. Den skulle selges.


Sirkelen blir sluttet...

Bilen ble lagt ut for salg, og Trøndere og Oslofolk slåss om bilen som skulle bli Rod. Den ikke lenger så unge mannen syntes at det å bygge Rod av Vebjørns gamle bil var en dårlig ide`. Men ivrige kjøpere bydde over hverandre, og summen som til slutt kom på bordet var, - la oss si, meget grei ... Men altså bilen skulle bli Rod.

Bilen ble avtalt solgt til en kar, og før handelen kunne gjennomføres måtte selgeren ha ordnet diverse papirer på forholdet. Sjebnen er en lunefull tilstand. Det ville seg slik at på et tidspunkt kom de to militærkameratene i kontakt med hverandre, og karen fra Brumunddalen fikk høre at karen som kjøpte bilen som sto under epletreet i hagen skulle selge bilen ....

Ting skjedde fort og etter en opphetet samtale mellom en Brumunddøl og en ivrig rodbygger fra Trøndelag ble bilen avtalt solgt på ny. Nå skulle bilen hjem til gården den kom fra for 22 år siden. Hjem til hagen og epletreet sitt i Brumunddalen.

Neida. Med på å hente bilen var det folk som tok arbeidsbefaring av skadene på bilen og som skulle gå i gang med å sveise rust og restaurere bilen.

En vemodig ettermiddag for en del år siden så jeg en bilhenger forsvinne med en hale av støv fra bygdavegen på Fåvang etter seg. På hengeren sto drømmen jeg fikk starte på, men aldri greide å fullføre. Bilen hadde jeg passet på, kjørt med meg i esker og kartong. Jeg hadde ventet på både tid og penger og god plass.

Til slutt ble altså den vonde besluttningen om å selge bilen tatt. Godt var det å vite at den skulle hjem dit den engang hadde vært en tro tjener. Vebjørn Tandbergs gamle Chevrolet hadde kjørt en stolt og vellykket radiofabriaknt, den hadde kjørt små Brumunddøler i 17. mai pynt, den hadde kjørt mor på butikken og stått ute i regnet, ensom og forlatt ute i hagen. Til en ung mann kom og reddet den.

Nå begynner jeg å grine her jeg sitter å skriver om den unge mannen og den gamle bilen, - jeg engang hadde.







Sidene vises best i skjermoppløsning 1280 x 1024.