Velkommen til min hjemmeside...   

Untitled
  HOME
  ARKIV
  OLEM--  
  FÅVANG
  OM SIDA MI
  US TOUR 07
  US TOUR 05
  CHEVELLE 66
  NEIL YOUNG
  HEROES
  MINE BILDER
  GUESTBOOK


Arthur Alexander, a countrysoul pioneer.


   Rett skal være rett, og hvordan jeg fikk høre (lese...) om Arthur Alexander er Tom Skjeklesæthers "skyld". Tom S. skrev om denne ukjente fargede sangeren tidligere i vinter, og platen "Lonely just like me; the final chapter", ble kjøpt.



Tekst: Olem-- 17. mars 2008.




   Tom S. sammenlignet forsåvidt Arthur Alexander med min nye helt Jim Ford og ga Arthur Alexander æren for å være en pioneer innen countrysoul.

Jeg ble sjølsagt interessert i denne karen og gikk til innkjøp av platen "Lonely just like me; the final chapter". Denne musikken som her blir framført er vel mer soul enn country, men at at den har en klar og tydelig countrysound i seg er uten tvil. Sågar kan vi høre spede steelgitarer på enkelte kutt.

Som låtskriver er Arthurt Alexander akkurat som Jim Ford genial. Enkle historier fremført med følelse og sjel, med geniale arrangement. Setter vi de to geniene Ford og Alexander opp mot hverandre er Ford mer agressiv og komplisert i sin uttrykksform, mens Alexander er mer sår og dvelende i sin musikk.

Vi sammenligner ikke mer med Ford, uten å slå fast at de to gir oss mye av samme opplevelsen, på hver sin måte.

Men historien om Arthur Alexander er akkurat som Jim Ford, vond og tragisk. Alexander slo igjennom med sin førse single i 1960, "Sally Sue Brown". Denne låten er også å høre på "lonely just like me; the final chapter". Ting skjedde rundt i kulissene til platerettigheter og Alexander ble rett og slett fralurt sine rettigheter til låtene sine på 60 tallet.

Arthur Alexander ble på 60 tallet kopiert av både Rolling Stones, Beatles, og Bob Dylan. Men, vistnok ble ikke inntektene gitt til rette mann, og i 1973 takket Alexander for seg og forsvant ut av musikkverdenen.

Han ble på en måte gjennoppdaget i 1993, og "lonely just like me" ble gitt ut. Han oppdtrådte med stor suksess og det ble jobbet for å skaffe tilbake rettighetene til musikken ahns, sammen med en stor relansering av countrysoul pioneeren Arthur Alexander. Men han fikk ikke oppleve suksessen som kom, for bare en måned etter at platen kom ut, døde Arthur Alexander.

Albummet "lonely just like me; the final chapter" ble utgitt i fjor høst, og inneholder låtene fra utgivelsen fra 93`, - "lonely just like me" men også flere versoner av de samme låtene, pluss flere andre låter av Alexander.

Albummet er produsert av en annen av mine helter, "poteten" og humoristen Ben Vaughn, som også har produsert platen til Mark Olson som kom ut i fjor høst. !!

"lonely just like me; the final chapter" er som sagt ikke så komplisert som musikken til Jim Ford, men er musikk du fortere får tak på. Som sanger er nok Arthur Alexander så som så, men at sjelen ligger i framførelsen er det liten tvil om. Nettopp å synge soul med sjel... er jo noe av vitsen skulle vi tro, men å blande soul og country på en slik fantastisk måte er genialt.

Musikken kan, - om ikke bør,- nytes med et glass brun sterk drikke, om du er i et trist humør gjør ikke det noe, - og du har behov for å grine en skvett og synge med på låtene er det perfekt medisin for sjeleskader.

Jeg nevnte "Sally sue Brown" som er en låt som river og sliter i deg, og gir deg et godt bilde av denne musikken. Men for å åpne denne plata så anbefaler jeg et hopp til kutt 21, og sett på "Solitary Man", innspilt som demokasett på et motell, og bærer preg av det.

Arthur Alexander kommer ikke til å selge masser av plater i Norge, han vil ikke komme på noen lister over dagens musikk, men han har truffet meg midt i musikksjela, - og vi sender en hilsen til Arthur Alexander oppe i countrysoul himmelen .....

Anbefales på det varmeste. !!

Sidene vises best i skjermoppløsning 1280 x 1024.