Velkommen til min hjemmeside...   

Untitled
  HOME
  ARKIV
  OLEM--  
  FÅVANG
  OM SIDA MI
  US TOUR 07
  US TOUR 05
  CHEVELLE 66
  NEIL YOUNG
  HEROES
  MINE BILDER
  GUESTBOOK


Sukat


   Dette er en liten historie om Sukat. Sukat ble på en rar måte et lite symbol på sjelefred og stillhet. Les hvorfor.....




   Spør du ungdom hva Sukat er for noe, får du som svar at det er noe de gnir ut av øya om morran..... eller morran, det finnes vel ikke folk under 20 som står opp om morran lenger. Det er vel i nærheten av lunchtider .....

Alle blues/rockesanger som starter med "" i woke up this morni`n "" ble skrevet i en tid da folk sto opp på en tid da det faktisk var morgen. Datidens musikkstjerner var ingen pingler, og dro seg opp om morran...

Vi kan slå fast at tekster pålydende slike - stå opp - linjer tilhører en svunnen tid. Det de aller fleste av nåtidens folk mener med Sukat er det stoffet som ligger i øyekroken etter en hektisk, marerittherjet og opp-å-pisse-flere-ganger lang natt. Mange gnir det bort, mens de fleste lar det forsvinne sammen med sin oppfriskende morgen(!!) dusj.

Men sukat er noe helt annet mine kjære ungdommer.....

   Sukaten kom til oss i mellomkrigstida, og ble et kjærkomment tilskudd i forskjellige typer bakverk. Sukaten er laget av skallet fra sitrusfrukten, og vi "gamle" Nordmenn forbinder sukaten med Julekake.

Sukaten er den lille grønn-gule firkanten som smaker ...rart... og ligger inne i Julekaka sammen med Rosiner. Dagens produsent finner vi her hjemme, og kalles Freia. Den samme som lager Kakao med "kakaofuggel" på boksen, og sjokolader i mange søte fasonger.

Sukat ble å få kjøpt på landhandlen rundt omkring i Norge som et litt eksotisk stoff fra koloniene. Det er forresten derfa vi har navnet "kolonial" , eller kolonial-handel, for dere som ikke har koblet det ennå.. . Sammen med mange andre typer unorske varer som Rosin og etterhvert flere typer frukter, som Appelsin og Banan.

   Nå har det seg slik at de fleste av oss ( vi tar en sjans nå... ) IKKE egentlig liker sukat. Den smaker surt og stramt, og man går ikke å kjøper en pakke Sukat og sitter og gomler på ....
Men vi som er oppvokst med Sukat kan ikke bare ingorere denne lille klumpen som har betydd så mye for vår oppvekst. !!

Hvordan da. ? Julekake. Eller på Fåvang før i tida ; Hvætkaku. Hvetekake, Kveitkaku.... Vi kaller den for Hvætkaku heretter i denne historien. Hvætkaku var blitt bakt i lange tider, men fikk ikke sin rettmessige oppsving før sukaten sammen med rosinen kom til norge, og oppskriften ble krydret med disse to fremmede innslagene i Norsk bakekunst.

I mellomkrigstida og etterpå også, var hvætkaku liksom toppen av "attåt" til kaffen. Ble folk innbedt på kaffe, ble sjøsagt et variert kakefat satt fram, og intet kakefat uten hvætkaku. Hvætkaku er ofte kalt Julekake, og mange tror at den ble bakt og brukt bare til Jul. Men denne kaken er en mer "allround" kake enn mange tror. Hvætkakua ble bakt det meste av året for å holde nivået på kakafatet på et anstendig nivå.

Hvætkakua er en kake som kan sies å ha to faser. Fersk og varm er den fantastsik god, og smaker fortreffelig til kaffekoppen. Men etter noen dager blir den som så mye annet, tørr og mister mye av sin gode smak. Da kommer smør og Rauosten til sin rett. Hvætkaku med smør og rauost på smaker like godt, om ikke bedre enn fersk kake.

Både Sukaten, hvætkakua og den Norske bakekunsten går dårlige tider i møte, for ungdom liker ikke noen av de tre nevnte sakene. Man må gidde å løfte en finger eller to for å få til noe som ligner en god hvætkaku, og ungdomen ved kjøkkenbenken lager ihvertfall ikke hvætkaku..... ja,ja, noen få da.....
Synd...

   Innledningsvis nevnte jeg at sukaten ble et symbol på sjelefred og stillhet.
Vårt første møte med Sukaten komm gjennom min gamle Bestemors kakefat, som var en avansert modell i to etasjer. Blått og kvitt, med tegninger av folk på en åker, med hus og trer og dyr.

På dette kakefatet lå hvætkakua, bakt med sukat og rosin.

Vi tar turen tilbake mange år i tida.....
En liten tass med tverr-lugg iført stuttbukse og stutterma sommergenser med tvertoverstriper og tøysko, slet seg opp bakkene langs en svingete bygdaveg med stabbesteiner på yttersida. Det var ikke mange biler etter vegen på denne tida, men vi måtte love å stoppe og stå stille hvis.. det kom en bil.

Vel fremme og sliten og svett satte vi oss ved kjøkkenbordet og pusta ut. Sykkelen sto støtta opp etter gjerdet, og vi husker fortsatt lukta av syrin da vi gikk langs hagegjerdet mens småfuggelen sang.

Når bestemor fikk besøk av små sykklister skulle de ha saft og kake. Voksduken i rødaktige ruter ble dekket med asjett i blått, og saftglass av det klassiske merket duralex. (uten noe mer sammenføring...) De het det, de gamle saftglassa, det sto i bunnen, på utsida....

Kakefatet ble satt fram , med kaker som smakte søtt og godt. Noe var blitt igjen fra Jul, og smakte bedre nå enn om vintern. Safta var laget hjemme på kjøkkenet av rips, kirsebær og sukker. Den ble blanda akkuratt passe sterk, og det første glasset gikk ned temmelig fort. Det andre ble spart litt lenger, og det tredje ble med ned sammen med et par tre kaker.

Hvætkakua ble med vilje spart til slutt. Den var både god, og samtidig litt skummel. Vi er ennå ikke helt klar over hvorfor, men det er mulig at det er sukatens skyld. Med hvætkakua på asjetten satt vi og så på bestefar fyra opp i pipa si. Han hadde fått pipe og tobakk i konfirmasjongave for 60-70 år sida og hadde smatta på pipa hver dag siden. Det tok sin tid å få fyr, og når denne seremonien pågikk var det helt stille på kjøkkenet. Bare veggklokka i stua tikket med sine dype tikk,takk, sammen med hekklepinnne som klirret svakt fra bestemors fang.....

Pakken med Blå Strek,- den mørkeblå pakka med hvitt vikingeskip på,- kom opp fra en dyp bukselomme sammen med pipa, som hadde en rar lyd når han smatta på den uten tobakk i. Blå Streken ble lagt i med to - tre lag, og stappet grundig med pekefingeren. Zippo lighteren satte fyr på Blå Streken og bestefar smatta ivrig for å få pipa til å trekke. Den tjukke blå røken kom sivende ut fra munnviken og la seg opp under kjøkkenlampa, og ga lyset et merkelig blått skinn over kakefatet.

På andre sida av kjøkkenbordet satt en liten kar i tvertoverstripete sommersgenser og så ned på asjetten sin, med hvætkakua på. Den hadde rauost på og smør under. Når vi satt der småslitne og følte stillheten og hørte lydene ved kjøkkenbordet kunne vi på en ubeskrivelig måte virkelig føle på kroppen hva stillhet og fred gjorde med en liten kar med tverrr-lug på 60 tallet. Stillhet og fred kan virkelig føles på kroppen, og slike små øyeblikk sitter i kroppen for evig tid.

Vi sa; takk for saft og kake bestemor, og sprang ut til sykkelen ved syrinbuska. Sola skinte og det var godt og varmt. Syrinen dufta bedre enn noen gang, og papplaten festa med klæsklype av ekte tre plappra friskt fra bakhjulets krombelagte eiker.....

På asjetten ved et tomt saftglass på kjøkkenbordet lå det 7 sukater og 5 rosiner........


olem-- 11. juli 2007.

Sidene vises best i skjermoppløsning 1280 x 1024.