Velkommen til min hjemmeside...   

Untitled
  HOME
  ARKIV
  OLEM--  
  FÅVANG
  OM SIDA MI
  US TOUR 07
  US TOUR 05
  CHEVELLE 66
  NEIL YOUNG
  HEROES
  MINE BILDER
  GUESTBOOK


Kvamværs Vitser ....


   Våre "djupe" naboer på Kvam er gjenstand for vitser som vi på Fåvang flirer godt av. Kvamværene får en egen "spesial" denne jula.



Tekst: Olem-- .
- Sekretæren.
- Innsendt tekst.



   De fleste fra Fåvang kan en eller flere vitser som vi kaller "Kvamværsvitser". Felles for disse vitsene er at alle sammen handler om folk fra Kvambygda litt lenger nord i Dalen. Felles er også slagferdigheten og de ofte avvepnende kommentarene som avslutter det hele.

Hvordan eller hvorfor disse vitsene har sett dagens lys vet jeg ikke, men det skal ikke forundre meg om gamle dagers fotballmiljø har en finger med i spillet. !!
De er nå engang oppstått, til mest glede for oss fra Fåvang. Eller rettere sagt, antagelig bare,- for oss fra Fåvang. Andre folk skjønner ikke så mye av hva som er morsomt, og vitsene er ofte ikke noen slager i andre selskap enn med Fåvanginger. Men som det er sagt, - noe må vi da få ha for oss sjøl .....

Kvamværen blir framstilt ofte som en "djup" kar, - nesten alltid en kar,- og som har en kommentar eller et svar som slår det aller meste i bakken. I tillegg er Kvamværen framstilt som en ihuga Kvampatriot, og ofte kan det synes som om Kvam er et sentrum i en stor verden. Noe enfoldig og noe "dom" kan han være, og noe kan nok være påsmurt og lagt til opp gjennom åra. Andre typer vitser kan også være konvertert til Kvamværsvitser, uten at de er dårlige av den grunn. !

Alle har vel hørt om damen som blir påkjørt av en bil i Kvam sentrum like etter at fotballkampen er slutt.
Den forferdede sjøføren styrter ut og spør damen om hvordan det gikk.
Som så ofte i slike vitser er Kvamværen opptatt av sin patriotisme, i dette tilfellet fotball, - og damen svarer; Kvam veinn 3-2.

Dette er den eneste vitsen hvor en dame er hovedperson, og er av typen som alle kan. Det finnes et knippe slike vitser som de fleste av oss har hørt og kan, og denne lille samlingen tar derfor for seg vitser som ikke er så vanlige, men kanskje kan bli det... ??

Er det noen som kan gode skrøner, så skriv dem på en e-post og send dem til meg ......


Marerittet....

(29. januar 2008.)


   Det var foreldremøte på skolen og gymsalen var full av folk.
To av Kvams noe slappere fisker hadde satt seg ved samme bord, og i kaffepausen ble det prata både mye og høyt om stort og smått, som vanlig er på Kvam.

Disse to slappe fiskene var slettes ikke glad i hverken ansvar eller arbeid, men livnærte seg på litt tuskeri når det falt seg inn ....

Den ene sier i fullt alvor;
"Du, væt du kå gjorl e natt eill..??
"Hae, kå dæ va guut" sa den andre.
"E hadde e fryktele te mareritt" sa Kvamværen som hadde drømt noe stygt.
"Vettu´re, e drømte e hadde fått me fast arbeid" sa han med en forskrekket mine...
"Au, fyda guut" svarte hans bordkamerat ...
Den første fortsatte...
"itte nok mæ di ma guut, e drømte e ha vorte lærer....



Arbeidsulykka

(29. januar 2008.)


   Kvamværene har en lang tradisjon som pendlere, og fikk du ikke jobb, eller ville ha, - i hjembygda vardet alltid jobb å få i byen.
Ein Kvamvær hadde så fått seg jobb i byen, og som vanlig var så var det innen bransen bygg og anlegg.
Han drev høyt oppe på en bygning og dengang var sikkerhet og arbedismiljø et noe difust tema.

Sjølsagt gikk det slik at Kvamværen datt utfor bygget ahn jobbet på, og deiset i bakken med et smell.
Hedlig som ahn var kom han fra ulykken med blåmerker og skramer, men dugelig mørbanket. Han ble lagt inn på sykehuset og ble stelt og pleiet etter alle kunstens regler.

Nyheten nådde Kvam og familie og venner tok turen til byen for å besøke sin mørbanka venn...

Bygningsarbeideren fra Kvam lå ett ut i senga si med bandasjer og tape over det meste, og ahn prøvde å holde en "tøff" mine ovenfor sitt besøk...

En av de besøkende fant ut at han burde spøre om det var langt ned, der han falt... ?

Som den ekte Kvamvær han var, til tross for sin mørbanka tilstand
svarte Kvamværen; "Jau,- te å begynne mæ, så..."



Hangglider`n.

(23. desember 2007.)


   Denne historien fant sted for mange år siden og var den tida da byfolk hadde begynt så smått med Hanglidere. I helgene tok de turen oppover til dalens berg og brate lier for å bedrive sin vågale sport.
En gjeng bykarer hadde lagt seg inn på verttshuset i Kvam og styggtidlig om Lørdagsmorgenen hadde de kjørt oppover lia og startet sine stillferdige seilaser over kvambygda.

Samtidig den samme Lørdagsmorgenen møttes to naboer nede ved vegen der se hadde felles postkasse stativ. Sola var akkurat kommet opp og småfuglan sang i buskene. De to Kvamværene smatta på pipa si og prata om vær og vind, og om ettermiddagens forestående fotballkamp.

Som de sto der kom den første bykaren seilende over dem med et "svoooossjj..." i sin fargeglade Hangglider.
Så kom det en til, - og enda en, og forsvant nedover lia i sakte glidetempo....

De to karene så på hverandre med store øyne uten å spørre den andre om hva dette var, for slike ting hadde de aldri sett, og den ene ville ikke være dummere enn den andre.

Men så sier den ene etter ei lita stund; "" døm har reir uppi li`n her vette""


Sirkuset.

(23. desember 2007.)

   Denne historien skjedde for mange år sida, dengang Kvam var en traust bygd og lite eller ingenting skjedde i en stille jordbruksbygd. Men en dag kom en lang rekke biler kjørende sørfra, og ungan i Kvam fikk se snurten av rare dyr som ikke hadde vært på Kvam før. Det var et sirkus.

At det var sirkus som hadde kjørt gjennom Kvam ble dagens samtaletema, og folk hørte at i helga skulle det være forestilling i stasjonsbyen Otta.

Dengang som nå var mange av folka i et sirkus utledninger og var som mange utlendinger mørke i hår og hud. Da det samme sirkuset kom til Otta og begynte å pakke ut telt og dyr, oppdaget de at det var bort en apekatt. Direktøren plystret på en av sine menn fra det mørke utland.

"" - Du tar denne sykkelen og sykkle sørover dalen å leter etetr apekatten"" - sa han. Og instruerte karen om hva han skulle si på Norsk for å spørre om folk hadde sett en apekatt, og fortelle at de hadde kjørt en lastebil med sirkusapekatter i. !!

Både på Bredebygden og på Sjoa rista folk på hodet, for der hadde ingen sett noen rømt Apekatt. Den mørkåra karen tråkka videre og passerte Å`a på Kvam og da han kom til Samvirkelaget stoppa han for å spoørre fire karer med rupsekk og sixpence som satt ute og røykte pipe på benken ved Samvirkelagsveggen.

Liten og mørk og noe hjulbeint hoppa han av sykkelen og spurte på gebrokkent Norsk;
"" - Apekatt falle av"" - sa han.
"" - Har dere sett lastebil med Apekatter kjøre -"" spurte han.

De fire karene hadde hørt om sirkuset som hadde kjørt forbi, men de hadde aldri sett, -eller hørt, - en Apekatt før...
De glodde på den lille mørke karen som sto og pusta,
og etter noen sekunders tenkepause sa den ene av de fire karene;
"" - Kållesst da? Ha`u dotte´ tå eill ?? "" -


Bygdavegen.

(23. desember 2007.)

   Det var midt på vinter`n og de to naboene Ola og Hans møttes nede ved postkassene sine ved bygdavegen, - eller Gardvegen som den også kalles på dette stedet i Kvam. Det var bikjekaldt om dagen, og de to karene hadde kledd seg godt på turen til postkassa.

Ola bodde på utisida av bygdavegen, mens Hans bodde på øversida av vegen. De to naboene prata naturlig nok om været og om temperatur hos hverandre. Hos Hans på øversida av vegen var det 4-5 grader mildere enn nede hos Ola på utsida av vegen, og forklaringa lå nok i den lille høydeforskjellen det tross alt var.

Ola sier i ren medlidenhet til Hans som hadde det kaldere enn han sjøl;
""- Men du guut, - Dæ skull ite vorre væg vettù "".


Flyturen.

(23. desember 2007.)

   En Kvamvær skulle til Amerika for å besøke slektinger ute på prærien. Det var for lenge siden og den tidens fly hadde propeller på sine fire stk. motorer. Avreisen gikk fra gamle Fornebu og Kvamværen var nok litt skeptisk til maskineriet og grudde seg til alle timene i flyet over atlanteren.

Mens om Kvamværer flest var han ikke av de stillferdige og beskjedne og fikk tida til å gå med prat og historier med sine medpassasjerer, på Kvamvær dialekt sjølsagt.

Da flyet var midt ute på havet skurret det i pilotens høytalere og de fikk høre at den ene av fire motorer hadde stoppet, og at landingen var utsatt en halvtime, pga, saktegere fart. Huff, sa Kvamværen og retta på ryggen, men motoren ble sanrt glemt, til kapteinen var på tråden igjen med opplysning om at enda en motor hadde stoppa.

Folk på flyet bgynte å bli engstelige og småredde, men fikk høre at alt var i orden og at landinga var utsatt med enda en halvtime. Kvamværen syntes at turen begynte å bli langtekkelig og hadde nok sett at de snart var framme. Han synts at dessa flya var lite å stole på, og tråe greio å reise med.

Folk både skrek og besvimte da kapteinen etter enda en stund sa at nå var også den tredje motoren stoppa, og at landinga var ytterligere forsinket.

Da ble Kvamværen oppgitt, og sa; "" - Oss fæ håpe`n heill deinn siste mottor`n nå`ra, eill så bli oss driva`n uppi her e hæle dag ....."" -


Åker`n .

(23. desember 2007.)

   Det var seinsommer og været var fint og varmt. Bonden på Uppistu`n hadde en åker så gul og fin og snart var det skuronn på garden. Men han hadde sett spor etter et menneskje gjennom åkern om lørdagskvelden og han ble forbanna og skyldte på gardskaren Olaf som hadde gått gjennom åkeren på fest.

Bonden tenkte at han skulle sitte oppe utover natta og ta Olaf på fersekn da han kom hemmat etter festen. Det lakka og lei og sola begynte å stikke fram over åsen, da Olaf kom sjanglanes nede på vegen. Han klev over gjerdet og begynte på turen oppover åkern.

Da smalt stuguglaset opp, og en sint bonde ropte nodover åkeren til Olaf.
"" - Du ska itte gå åker`n guut"" - ropte bonden.
"" - e, ? "" - sa`n Olaf,
"" - e går itte e ma guut, - e kjemm e "" - Sa`n Olaf......


Fotball på TV.

(23. desember 2007.)

   Til nå nylig (laget er nedlagt..) hadde Kvam et alltid godt fotballag. Når Kvam spilte kamp var det alltid mye folk å så på og mange tilrop og kommentarer hagla fra tribunepalss attåt kafe og kringle. For oss som har vært på Kvam Idrettspark på kamp vet hvor patriotiske og sjølsikre Kvamværer kan bli når det dreier seg om fotball. !!

Det var alltid noe spesiellt når Kvam spilte mot Ringebu-Fåvang, eller aller helst mot gamle Fåvang før i tida. Det var det nærmeste vi kom landskamp på bygda, med ofte tusen tilskuere rundt "parken". For tilskuere og sjølsagt fotballgale patrioter på Kvam var deres grønnkledde helter det eneste som ble heia på, uansett.

Denne "skrøna" kommer fra gamlehjemmet og fant sted under et verdensmesterskap i fotball for en del år siden. En gammel fotballpatriot hadde kapitulert og fått rom på aldersheimen. Fjernsynet sto på i dagligrommet, og det var VM-kamp mellom et lag i kvite drakter, og et lag med helgrønne drakter.

Karen fattet interesse for kampen, og satte seg på en stol tett inntil.
Fordi det ene laget på TV hadde grønne drakter, tenkte gubben med en gang Kvam.... Så spurte han sidemannen som også satt å så på;
"" - Kem e`re Kvam spelle èmòt nå`ra"" ??

Sidene vises best i skjermoppløsning 1280 x 1024.