Velkommen til min hjemmeside...   

Untitled
  HOME
  ARKIV
  OLEM--  
  FÅVANG
  OM SIDA MI
  US TOUR 07
  US TOUR 05
  CHEVELLE 66
  NEIL YOUNG
  HEROES
  MINE BILDER
  GUESTBOOK


Fåvang før i tida, - Del 3.


   På våre eldre dager blir vi litt nostalgiske av oss, og vi finner glede i å se på gamle bilder fra bygda vår. Bilder som bla. er tatt på den tiden vi husker fra våre tråsykkeldager på 60 tallet men også senere, og mye tidligere. Det finnes et stort antall vakre bilder fra Fåvang bygda rundt omkring, og vi vil lage en Nostalgi side her på nettet, med bilder fra Fåvang før i tida....
Denne siden er den andre i rekken av vår samling med bilder fra "gamle" Fåvang.



   Før i tida ble det tatt mange bilder av bygda som ble utgitt som postkort. Det fine med disse bildene er at de er av god kvalitet, og motivene er svært godt komponert, og viser bla. historien til eks. bygninger, daglig arbeid, og veger. Bilder fra 60 - 50 tallet og tidligere er for mange historie i form av bilder slik de husker Fåvang sentrum, andre grender, eller på sætra.

   Har noen bilder fra Fåvang før i tida som jeg kan få lånt til fotokopiering, vennligst ta kontakt.

   Denne Fåvang Før i tida, Del 3,- er bilder lånt av Ole Bjørn Myhre fra Fåvang. Tildels svært gamle godbiter som viser deler av bygda med gardstun og gamle veger. Det vil komme bilder av Fåvang sentrum, jernbanen, vinterbilder, og mye mer. Alle bildene vi viser er kopier av origianle postkort/bilder. Følg med.....




   Noen ganger blir det til at man begynner i feil ende.... Dette bildet fikk jeg tak i sist, men viser svaret på alle mine funderinger om når nyvegen kom langs bygda og ble plassert på nersia av fjøset på sygard Oksol, og går der hvor vi den dag i dag kjører... (samferdselspolitikk..?)
Vi ser at bildet er merket 1922, og tatt av fotograf Normann på Hamar. Men vi ser også tydelig skråningen langs den da nye bygdavegen oggaførr Tvåjord og Trosvik. Denne vegen kan vi vel da si ble bygd i tiden mellom 1915 og 1922. Skråningen kan være noen år gammel, da ting ikke vokste igjen så fort på den tiden. Vi ser også samme strømstolpen som jeg kommenterer på bildet under her, men da var ikke nyvegen kommet til sygard.
Vi må bare legge merke til hvor velstelt landbruket opptrådde på den tiden, og var fritt for "landbruksplast" som ingen gidder å plukke opp etter seg. Skigard, murer, kantslått, åker i bratta, steinrøyser, og et kulturlandskap i beste velgående. Og det mest fantastiske; det fantes ikke traktor, bare håndredskap og hest. !!!!!
Men samfunnet hadde sine svakheter, og intill dette årstallet hadde hundrevis av Fåvanginger spart til bilett på atlanterhavsskipene og dratt til Amerika. Men mange ble igjen i bygda, og mange småkårsfolk fortsatte slitet for småpenger på storgarden og på sine små bruk. Vi vet med sikkerhet at enkelte ikke ble løst fra sine husmannskontrakter før i 1956. Vellstands-Norge er ikke gammelt folkens, og ble ikke til av seg sjøl ...... Husk det. !!!!


   Dette er et interessangt bilde på mange måter. For det første må det være en "lysstolpe" ved vegen nede til venstre (?), og for det andre er ikke den nye bygdavegen kommet på nersia av fjøset på sygard ennå. Årstallet dette bildet er tatt, er derfor både vanskelig å si, men det burde nettopp av disse grunner gå ann å si det sikkert. !!! På andre bilder (fft2) ser vi fra Krekke fra ca. 1920 at strømstolper er kommet opp. Vi kan gå utfra at strømmen kom til Kirka før Krekke, og kanskje så tidlig som 1910-15. ? Nyvegen er antagelig like om hjørnet, og forandrer bygda og ferdselen for evig tid... Vi ser også at åkerbruken er merkbart forandret siden bildet under her, da åkeren var større og mer prioritert, Det tyder på at overgangen til ku og mjølk var kommet for fullt, og at mjøl fikk man nå kjøpt på butikken, og gardan slapp å basere seg på livsnødvndig åkerbruk. Vi ser også tydelig hus på det som ble kalt "frampå Røvlinga" på sørsida av sygardselva øverst mot skogen. Her var det tidligere gardstun, og antagelig en sjølstendig gard.


   Enda et Normann bilde fra tiden like etter forrige århundreskifte, og viser Kirkestuen, eller Kjørkjestuggua som dialekta sier. Her ser vi mer eller mindre detaljer fra garstunet, og vegen som går oppover mot Tvåjordssvingen. til høyre ser vi en tidlig verson av "bruksstuggua" som senere ble påbygd og ombygd til bla. festlokale som det går historier fra den dag i dag...
Vi ser potetåkeren bak fjøset, og den styggbratte låvtråppa mot vegen. På den tida var det ikke mye lauskog på jordene ut mot Laugen, og heller ikke mye mygg....


   Et av de tidligste bilder fra Fåvang, tatt antagelig like før forrige århundreskifte. Bilder tatt fra Hammeren eller Årnes og vi ser hele Oksol og Tvåjordsreppen med Oksoldalen og kirkestua. Vi ser at den "nye" bygdavegen ennå ikke er kommet, og vegene vi ser er antagelig de som har vært der i hundrevis av år. Vegen over Røvlingen og Oksol er samme leia som Pilgrimsvegen er merket etter i dag. Vegen gikk på øversida av sygard Oksol, og vi kan den dag i dag se rester av den i buskasset... ( vi som vet hvor man skal lete...) Nyvegen kom antagelig like etter at jernbana var kommet, men jeg vil tro rundt 1905- 1910. ? Jeg skal ikke diskutere samferdselspolitikk, men det er faktisk over 100 år gammel veg vi bruker ennå..!!! Videre ser vi den gamle vegen opp fra kirka og opp til sygard. Den går langs etter elva, og måtte være en tung veg for hest og lass. Elles framstår kulturlandskapet i all sin prakt, med matåker og graseng i nøye tilplasset blanding. Lauskogen er beskjeden og alle kantområder ga på denne tiden gode vilkår for fugl og vilt. Hvordan småkårsfolk hadde det vet vi jo, og i bergene oggaførr sygard lå bla. plassene Råket og Bergje, hvor dagene på den tiden nok var smale og tunge opplevelser. Kontraster til "bygningen" på sygard, og den tilhørende storåkern .. ..


   Et av de fineste og beste bildene vi har fått tak i, men samtidig et av de vanskeligste å tidfeste. Det veneste vi har å gå etter er nyvegen som er kommet i Oksollia, og likeså forbi Trosvik og Tvåjord. Vi kan ikke se strømledninger noe sted, men de kan ha blitt "borte" i bildebahandlinga opp gjenom tida... Et nydelig bilde som viser den store mengden hus på tunet til Trosvikgardan, og Tvåjord, men også hvordan jordvegen var dyrka på den tida. Vi forsøker å finne ut rett årsatall, og tipper intill videre en gang like før krigen....


   Igjen et bilde som det ikke er flust av på Fåvang..... Faktsik har jeg aldri sett dette (heller) og er kjempeglad for å kunne legge ut dette i samlinga mi. Som vi ser et av meget få vinterbilder tatt på bygda, og vi tror fotografen er Eldstad(..?) Husene nærmest er tunet på Tvåjord, og nederst ser vi Kirkestuen. Meget vanskelig å tidfeste, men vi ser at elektrisiteten er kommet, og rekker med "lysstolper" står både etter vegen og oppover trosvikjordet. Det kan tyde på minst ut på 30 tallet, men trolig senere. Kirken er fortsatt kvit i farga, og vi mener den var de til etter krigen. ?? Hus som i dag står like nord for vegkrysset nord for kirka kom opp først på 50 tallet, men vi ser at de ikke er kommet ennå. Husa på yttersida av riksvegen ved Bakkjordet og Solhjem er i dag borte, mens storlåven ute på vollen står den dag i dag. Forøvrig en av de eldste reisverkbyggene i Fåvang. Ifølge historien oppsatt av en viss oldefar & sønn, til Olem-- (?)


   Igjen et bilde vi aldri har sett før.... Tatt av fotograf Elstad, og viser Kirkestuen og Brattland tilhørende Sygard Oksol. Brattland ble senere planta att med gran, og det gamle kulturlandet ble borte for lange tider. Vi kan tidfeste dette bildet til aller først på 50 tallet, for min bestefar,- Ole bakken , - har bygget huset sitt på Haugli, som vi ser i lia oggafor Brattland jordet, og nederst på Oksolhaug jordet. Ett av husene i kirkestuen er den gamle butikken der, som ble holdt i drift til godt ut på 60 tallet. (???)


   En liten narrestrek er ute og går her... "parti fra kirkestuen" står det på bildet. Bildet et tatt fra det vi kalte Teigesvingen, litt ned for tunet på Teige, og viser som vi ser, Fåvang sentrum på en fin vinterdag. Vi ser skispor ute på vollan, og Like ved her var det at Teigebakken i sin tid ble gjort kjent som alle "råskinns hoppbakke". Elstad står bak apparatet her også, men vi er usikre på årstall,- antagelig etter krigen, - , men det kan se ut som Morken ikke er i gang med støpereiet sitt sør for saga ennå... tips ønskes her...


   Et meget sjeldent bilde av Fåvang før i tida tatt om vintern. I likhet med bildet under her, - er det tatt av omtrent samme motiv. Vi kan tro at det er tatt samme dagen, men noen år imellom e det nok. Vi ser her en bil for første gang på et sentrumsbilde, og det er klart at det er fra årene etter krigen. Vi ser et par kjekke karer i skikkelige nikkerser står og prater uttafor butikken. Kjenner vi miljøet rett, er det et par Brekkominger som havna på Romsås kafeen temmelig snart.... Husa på høyre side av vegen står fortsatt, og et av dem tilhørte Helga Østvang, som også åpna kiosk ved huset sitt på 60 tallet en gang. Dvs. den gangen en kroneis kosta en krone...


   Et av ytterst få vinterbilder frå Fåvang før i tida. Bildet kan være tatt like etter krigen, i en periode som Elstad var meget aktiv som fotograf. Bildet er meget spesiellt i.o.m. at det er tatt om vinteren. Så og si alle bilder fotografene tok av slike sentrumsmiljø er tatt om sommeren. Vi ser bensinpumpa ved Tromsa Landhandleri (BP eller Esso ..?) og alle sparkene vitner om godt vinterføre på den tida. Veghøvling, en trailer pr. minutt, vegsalting osv. var fortsatt ukjente begrep. Pakkbua ved Tromsa var i fortsatt bruk, og vi kan også se noe som ligner en tidlig biltilhenger borte i vegen. ?


   Fåvang sentrum en sommerdag på 30 tallet. Fåvang Manufaktur til venstre, med Samvirkelaget på høyre side. Kroa er huset nummer tre på venstre side med stakitt og prydbusker. Tromsa Landhandel ligger nesten gjemt bak kroa, men vi skimter butikken før vi ser Romsås Kafen lengst bort på venstre side. Vi merker oss et tidlig vegskilt i form av en vikeplikt trekant, - åpen sådan.... Huset mellom Manufakturen og Kroa huset også Kafe`, såvidt jeg kan finne utav... Biltrafikken var beskjeden og karen i gata kunne rusle rolig videre uten å tenke på å bli nedkjørt.


   Dette er det eneste bildet av Nurdistunn Løsnes som jeg har settt. Tatt av fotograf Elstad antagelig like etter krigen. Bildet er svært dårlig teknisk gjennomført, tatt i direkte skarpt motlys, og litt utrolig at en god fotograf som Elstad ville publisere dette. Jeg har måtte behandle det mye for å få kontrast og skarphet i severdi stand. Ellers ser vi at raseringa av den Norske granskogen ennå ikke er kommet i gang, og skogspleie fortsatt var et æresbegrep istedet for jakt på kortsiktig kapital. I dagens raserende skogstell overtar løvskogen etter kort tid, og all undervegeasjon, som bærlyng og blomster forsvinner i løpet av kort tid. Men, skogeierne får jo penger på kontoen, så til h..."" med natur og miljø. Vi kan tippe at om 50 år er granskogen redusert til en svært liten del av vegetasjonen i dalsidene i Gudbradsdalen. Bortsett fra det ser vi flagget i stri nordavind, og bureisinga i Toftmorka er synlig. Hovedbygningen på garden ble i disse åra brukt som selskapslokaler, og har huset mange middagsselskap.


   Nærbilde av Myre stasjon som snart ble hetende Fåvang stasjon. Bildet kan være tatt rundt 1915-20, etter klæsdraktene å dømme. Vi ser oppslag på stasjonsveggen og en stasjonsmester Winsnes i uniform som var dagligdags på den tiden,- sjølsagt. Elektrisk lys var kommet til stasjonen etter stolpen med de klassiske porselenskrukkene å dømme... Driften og aktiviteten var stor og jernbanen var inne i sin lange oppgangstid i et foreldet dalføre.....


   Et bilde som er tatt i starten av forrige århundre. Dengagn da tog stoppa på Fåvang, eller Myre som det hette dengang. Jernbanen skapte mye nytt utover bygdene og den store verden kom nærmere døler som hadde levd innestengt blant sine eldgamle rutiner i århundrer, uten altfor stor påvirkning utenfra.... De siste puljene av emigranter til USA gikk på toget på Myre stasjon, for i mange tilfeller aldri å komme tilbake til slit og undertrykkelse.... .


   Et bilde som figurerer i mange bøker og div. blader. Det gamle Tromsa Hotell, som i dag kalles Tromsvang Samfunnshus. Den originale tømra byggningen ble revet i flere omganger, og er i dag helt borte. Oppført i tiden ca. 1897-99, og er en av byggningene som vi kan si var med å starte det som etterhvet ble tromsnes eller Fåvang sentrum. Vi sr at ysteriet ikke er kommet opp ennå, og bildet er nok tatt i tiden rundt århundreskiftet. En klar klassiker. !!!


   Den tidligste versonen av Fåvangs "fylling". Slik så vegen ut fra Tromsvang hotell og ut til Myre stasjon, som det dengang het. Forseggjorte stabbesteiner i rett og rak linje på begge sider. Grusfyllinga ble i sin tid lagt opp til bygginga av brua over laugen, for å heve det østre brukaret,- og ble et stort entrepenør prosjekt i sin tid. Grusen ble tatt fra det som i dag huser Fåvang Dekk og Bil Service, og garden ved gamle Mobil Stasjonen inne i sentrum. Alt ble kjørt med hest og kjerre, og pågikk i lang tid. Steinsettinga og murarbeidet på den tidens voldsomme vegutbygging på bygdene ble ofte utført av "jerbaneslusker" som var på tur sørover dalen etter endt jernbane utbygging. ( De tok pause på Otta.... )) På høyre side inne ved det som i dag er "krysset" i sentrum, ser vi Fåvang Kroa på høyre side av vegen.


   Et av de mer sjeldne bilder av dette motivet, som viser Tromsnesgardan i forgrunnen. Bildet er tatt ca. 1920, og utgitt i 1922, som vi ser på bildeteksten. Normann drøyde gjerne en tid før bildene kom i trykk. På baksida ser vi begynnelsen på dagens grustak, noe som jernbanen visste å benytte seg av da de kom til Fåvang. Grus herfra ble brukt på lange sterkninger under byggingen oppover dalen. Vi kan ellers legge merke til den utstrakte slåttemarka oppover på baksida. Før i tida da folk ikke hadde hverken traktor eller veg, var det allikevel mye mer stell på kulurterrenget og vi ser mye slåttemark som i dag er fullstendig tilvokst og borte....


   Bilde av Hemrom gard og gamlehjem tatt fra fly aller først på 50 tallet. Vi ser den legendariske kjøkkenhagen på Hemrom, og et velstelt garstun bestyrt av Martin Andersen. Vi ser at den nye traseen til gardsvegen er på plass, og er det en lastebil vi ser nede ved vegen..? Nede ved vegen ser vi at den flotte melkerampa/postkasserampa ikke er kommet opp enda. Vi tror den kom opp rundt 1960. På Oksolhaugen står fortsatt en "tvilling" til Hemromrampa. Men, vi kan skimte litt av "hemkufjøset" på Teige på utsida av vegen. Det var innredet som fjøs, med en brukstid vi ikke vet så mye om..... (skal se på saken..... ) Eller ser dette tiden for den klassiske bygdavegen, med ku som holdt gras og kratt i sjakk, og stabbesteiner på yttersida. Biler var det ikke mange av, og ripsbær langs vegen var spiselige.... Et knallbilde fra en klassik tid som desverre er forbi.


   Dette bildet er "gull" i mine øyne.... Tatt like etter at Hemrom er oppkjøpt til å bli gamlehjem, og vi kan skimte den nye hovedbygningen er kommet opp. Men fjøset og de andre husa kan vi ikke se, altså kan bildet være fra det året bygningen ble satt opp. 1913 (??). Derimot kan vi tydelig se de gamle husa på "gamlegarda" på gamle Hemrom. Det finnes ytterst få bilder av det gamle tunet fra Hemrom, men her kan vi se hvor husa og tunet lå. Et merkelig poeng er att den nye bygdavegen er vanskelig å sjå, men er atter all sannsynlighet bygd, og skal gå nedenfor Hemrom og over jordet, men er ikke god å se over Hemrom jordet..??
Det er også interessant å se hvordan dyrkamarka og bruksmåtene er totalt forandret siden dengang. Her ser vi jorder i bruk til åker som i dag ligger gjenngrodd med kratt. Sør for Hemrom ser vi både Køynnfritt, Ospelykkja, Hågålykja, og Brånnån. Ved "Aspelund" er det ikke mye som minner i tiden i dag... Det er ikke godt å si hvor vegen opp Haugabakkan gikk på denne tida, men det kan synes som en veg etter krattgeilen noe lenger sør. Det kan også synes en veg lenger oppe fra rettning Rørvik. (?).
Et annet artig poeng er den bygningen vi skimter sør for Hågåjordet. Det kan faktisk være den siste bygningen fra garden søre Håggå som ble oppkjøpt og ble borte noe før bildet ble tatt. Det er faktisk husmurer fra det gamle tunet den dag i dag... Men, hva er det karan i Myra driver med i skogen, slik som det ryker borti der....??


   Et bilde som viser gamle bitikken på Sandøi til "O.T". Alle gamle lagerhus og likeså gamlevegen med stabbesteiner som går på innsida av stasjonen bort til gamlebrua. Bildet er nok tatt en gang før krigen.


   Nederst på sida plasserer vi det nyeste bildet.... Et av de vakreste motivene i Fåvang. Oksol grenda tatt fra Baksida, nærmere bestemt fra Lien gardan. Spesielt er at toget er med i bildet. Bildet kan være tatt rundt 70` .

Sidene vises best i skjermoppløsning 1280 x 1024.