Velkommen til min hjemmeside...   

Untitled
  HOME
  ARKIV
  OLEM--  
  FÅVANG
  OM SIDA MI
  US TOUR 07
  US TOUR 05
  CHEVELLE 66
  NEIL YOUNG
  HEROES
  MINE BILDER
  GUESTBOOK


.... Å bygge hus, - for 50 år siden ....


   Når vi snakker om snekkere, så må vi huske på at på den tiden var hverken spikerpistol eller elektrisk sag daglidags verktøy for bygdesnekkere, dvs. ikke oppfunnet ennå. !!! De kom ofte på spark om vintern med snekkerkassa på brettet og sekk på ryggen med termos og niste i. Gamle snekkere brukte ofte verktøy av merket Stanley, og kunne å kvesse sin snekkerblyant. Håndhøvel, bile og tolvkniv var vanlig redskap.






   En dag for ikke lenge siden traff jeg på en ung mann på en butikk et sted .... klokken var såvidt passert åtte om morgenen, og min arbeidsdag var som vanlig allerede langt på dag. Denne unge mannen kom gående mot inngangsdøren og han skulle nok ha "stempla inn" klokka åtte.

Altså var han noen minutter for sen. Men det så ikke ut til å bekymre ham det minste, for farten ble ikke større av den grunn. Fart og fart. Mannen kom mer eller mindre sigende i en fart som såvidt gjorde det mulig å se at rettningen var frammover. Med bustete hår, - som sikkert var dagens mote, - altfor stor bukse, som helt sikkert er dagens mote kom han sigende gjennom døren.

Jeg sa for høflighetens skuld, HEI... og mannnen svarte om litt... heeeiii... Ansiktsfargen tilsa at han ikke fikk den nattesøvnen han behøvde, for svarte-blå-grønn-gråe store ringer rundt øynene fikk øynene til å se ut som to hardkokte egg. Man må bare riste på hodet av slike folk, men vi må vel bare finne oss i det. ??

Senere på dagen satt jeg og tenkte på historier jeg har hørt fortalt fra en tid ikke langt tilbake. !! Det blir totalt umulig å plassere den type kroppsholdning til mannen jeg møtte i døra, -i den tiden disse historiene foregikk.

For over 40 år siden, om ikke 50, - var det ikke vanlig å benytte hverken gravemaskin eller lastebiler eid av entrepenører når man skulle bygge hus til seg og sine. Naturlig nok, for det som fantes av maskiner var ikke egnet til slike oppgaver, og dessuten var de rent for dyre å leie. I tillegg var det svært få av disse maskinene, og dette gjorde at de aller fleste som bygde hus på 50 tallet fikk ta nevene fatt.

Arbeidsplassene sto ikke i kø for folk på bygda den gang heller, og i motsettning til nå for tida, tok folk det arbeidet som bød seg. Det var arbeid på garder, som fortsatt hadde arbeidsfolk i fjøs og på jorder. Det var arbeid på saga eller i skogen, eller ysteriet eller butikken. Noen tok sekken og reiste til byen på veg og blokkbygging, mens andre ble sjømenn for en periode.

Felles for mange var at de fikk kjøpt tomt til husbygging i bygda de kom fra, noe som var til da forholdsvis nytt i tiden. Før hadde folk måtte flytte inn i de husene som allerede sto på plass og bruk, og innrette seg deretter. At tomter ble til salgs og privat husbygging ble vanlig på bygda var først etter krigen var slutt i 45`. Noe privat husbygging var det sjølsagt i mellomkrigstiden, men da i mer beskjedent omfang. For vanlig arbeidsfolk var det mer eller mindre uoppnåelig.

En historie om en husbygger på 50 tallet er ikke vanlig lesestoff, men vi vil fortelle historien bare for å gi et lite bilde om hvordan tiden var for 50 år sida .... Årsaken til historien finner vi i karen som kom sigende inn butikkdaøra....

Gravemaskiner og lastebiler var for det meste uaktuellt, og når en kjellertomt skulle graves ut var redskapen hakke, spade, og trillebåre. Før man kom så langt ble tomta rydda for det som måtte finnes av skog. Heller ikke alle hadde tilgang til motorsag, så her kom øksa og den gamle tømmersvansen til nytte.

Vi kan prøve å se for oss arbeidet som sto og ventet når 90 kvadratmeter jord og stein skulle hakkes og trilles bort. Bortimot 3 meter ned og rom for forskaling og muring måtte til. Om noen ikke skulle skjønne tegninga hadde ikke vanlig folk bil på den tiden, og arbeidsvegen var ofte kilometervis lang, året rundt, seks dager i uka. Hadde tomta en nabo som hadde vært gjennom prosessen før, ble godt naboskap startet ved å hjelpe til med utgravinga av den nye tomta. Slik var folk før i tida. !!!

Når omsider tomta var spadd ut, var det klart for gulv støping og kjellervegg muring. Nå er det bare å ringe til betongfirmaet og bestille betong, men så enkelt var det ikke for 50 år sida.... Ferdigbetong fantes ikke på bygda, og vanlig var å blande betong sjøl til hele støpe og mure jobben. Om betongblander fantes ble det brukt, men om ikke, fikk blandebrettet og "sementspaden" gjøre jobben.

Det er vanskelig å forklare slitet som ligger bak reisingen av hus for bare 50 år sida. Moderne mennesker klarer ikke å se arbeidet som ligger bak et hus reist med enkle og forholdsvis primitive metoder. Vi skal nå heller ikke beskylde vanlig folk nå til dags for å reflektere over dette heller ....

Når mur og tomta sto der klar til husbygging ble det ofte brukt materialer fra kjøpt skog på rot, ofte betalt med arbeid. Gardssagene rundt om i bygda har saget panel til mangt et hus som i disse dager blir solgt til svimlende summer til unge folk ....

Tomter som ble til salgs var for en stor del tomter i utkantområder på garder og bruk. Såkalte havninger til buskap kunne avstå med et snaut mål for en etter datidens målestokk, - stri sum med kroner. Mange av husene som er oppsatt mellom 45` og la oss si 66`ligger strategisk plassert ved bygdevegen og i utkanten på jorder tilhørende garder i bygda. Det er bare å ta seg en tur og "telle" ....

Sjølve byggingen av huset ble satt bort til snekkere som ofte opererte i arbeidslag på 2-4 mann. Det tok dem det meste av en vinter å sette opp, og innrede huset. De aller fleste hus ble påbegynt om våren og muren sto ferdig på sensommeren, slik at vegg og tak skulle bli ferdig til snøen kom. Innredningen i huset ble vinterarbeid for snekkerne, og et logisk arbeidsmønster. !!

Når vi snakker om snekkere, så må vi huske på at på den tiden var hverken spikerpistol eller elektrisk sag daglidags verktøy for bygdesnekkere, dvs. ikke oppfunnet ennå. !!! De kom ofte på spark om vintern med snekkerkassa på brettet og sekk på ryggen med termos og niste i. Gamle snekkere brukte ofte verktøy av merket Stanley, og kunne å kvesse sin snekkerblyant. Håndhøvel, bile og tolvkniv var vanlig redskap.

Når så vel huset var oppe, kanskje klart til innflytting i mai en gang... var både rørlegginga og strømmen klare. Sammen med kjøkken innredning laget på stedet og trapp både opp og ned. Vi skal huske på at hus fra 50 tallet IKKE vanligvis ble bygd med bad eller toalett. Om noen tror at oppvaskmaskina ble tatt i bruk i 1838 er det ikke tilfelle. En helt vanlig vaskemaskin til skjorter og barneklær ble heldigvis mer og mer vanlig i årene etter krigen. Men mange er de husmødre som vaska uten maskin til langt ut på 50 tallet.

I kjellern var et såkalt bryggerhus et vanlig rom, som ble brukt til både klæssvask og til matlaging når julegrisen var slakta. For som vi skal vise på bilder av om ei tid, - var det vanlig at hus på 50 tallet hadde små fjøs på tomta. Årsaken var at en gris eller to og en kalv og kanskje noen høner kom godt med i husholdningen på den tiden. Butikkene flommet ikke over av det matutvalget vi er vant til i dag, og lønningene på den tiden var ofte ikke mer enn de måtte være ....

Vi skal gi oss her, og oppfordre leserne til å tenke over hvor stor utvikling det har vært i de 50 åra som er gått siden arbeidsmetodene jeg gir et lite hint om var helt vanlige for arbeidfolk. Det å arbeide 6 dager i uka, gå 7 kilometer på arbeid i alt slags vær, og på den lille fritida bygge et hus med primitive metoder og betale for seg med hard tjente kroner var for tidens mennesker vanlig.

Tenk på hvor lettvint vi har det i dag folkens. Tenk etter hvor kjedelig en søndags ettermiddag er...... Tenk på den karen jeg beskriver i starten på denne lille saken, og sjå for dere framtida, og hvor den tar oss. !!! MEN, -det finnes tross alt mye fin og arbeidsvillig ungdom, men tida er ikke slik den var. Derom hersker ingen tvil. Bare spør din bestefar.

Vi minner om denne gamle sang som en gang var til å tro på ..............



Mot i brystet vett i pannen stål i ben og armer, ryggen tak og blikket fritt, se det er bra.
Tåle slit og tåle sludd, og tåle frost og varme, slike gutter det vil gamle Norge ha.
Hold nå takten der, intet mudder her, la dem se vi er av rette slag.
Bare lek, ja men av den skal fremtidskrefter vokse, derfor er det alvor i vår lek i dag.

Der hvor lien brattest stuper setter han utover, gutten på de glatte ski så spruten står.
Jenten etter, fæle ting hva slik en unge vover, du skal se en vakker dag hun gutten slår.
Sne og is og vann, fjell og skog og strand, der er nok en kan få prøve på.
Ski og skøyter, båt og hjul det er en lyst å bruke, beste kunsten dog på egne ben å stå.

Øve, øve jevnt og trutt og tappert det er tingen, alltid bedre om, og om, og om igjen.
Født som mester, født som helt, å nei, det ble da ingen, mot og kraft det vinnes litt og litt om sen. Ta nå muntert i, intet fuskeri, er da ikke vi mor Norges børn?
Vi skal lære, vi skal øve, vi skal krefter vinne, krefter som kan holde ut en alvorstørn.

Sidene vises best i skjermoppløsning 1280 x 1024.