Velkommen til min hjemmeside...   

Untitled
  HOME
  ARKIV
  OLEM--  
  FÅVANG
  OM SIDA MI
  US TOUR 07
  US TOUR 05
  CHEVELLE 66
  NEIL YOUNG
  HEROES
  MINE BILDER
  GUESTBOOK


Julebordet ...


   I den strie førjulstida tok vi oss tid til å gå på julebord. Der var både Arne med Frue, og ikke minst Andersen ...
Vi gjør oppmerksom på at alle navn, historien og alt tilbehør er ren diktning (?) , og har ikke rot i virkeligheten på noen måte. !!



Tekst: Olem-- 23. desember 2007.


   Rundt den første Desember hvert år ser vi Arne gå i gang med dekoreringa av huset. Ikke noe enkelt opplegg med en blass stjerne i stuevinduet der i gården nei... Lange rekker med farga lyspærer blir hengt og stifta opp på de mest utrolige plasser og etterhvert som samlinga med lys har økt ser huset mer ut som et tivoli på en bygdemartna.

Det var lange rekker med lys både langs takmøne, rundt vinduer, langs verandaen, og ikke minst rundt inngangspartiet. Der sto det God Jul på både Norsk og Engelsk, og nisser og reinsdyr lyste opp i førjulsmørket. Rundt nissene ved øra var det pynta med kvist og kranser høyt og lavt og det blinket og lyste mer enn nok. Fruen hadde i tillegg dekorert sin elskede hage med figurer i Jul & nisse stil. Det sto nisser i forskjellige størrelser under busker og trær og langs innkjøringa sto flere nisser med lykt i handa.

Gjennom vinduet i garasjen til Arne kunne vi se at det det blinkende blå og gule lyset fra et "Chevrolet" skilt kastet lys på et lite juletre som sto på en hylle. Arne tilbringer mye tid i garasjen før Jul også, og vi regner med at det er en såkalt husvask i den fra før strøkne garasjen i anledning høytiden. Arne og gutta liker seg blant bilene, og tidlig Juledagsmorgen i fjor hørte vi lyden av dragrace fra garasjen, og lyset fra TV skjermen røpet at en godt mottatt presang ble testet iherdig der nede ...

Det ringte i dørklokka og min tradisjonelle middagslur ble avbrutt omtrent halvveis. Jeg labbet i ullsokkelesten ut i gangen og gjennom vinduet i utgangsdøra kunne jeg se en grønn gammel strikka topplue fra siste del av 60 tallet. Den tilhørte Arne. Da døra ble åpnet og jeg sa; stig på nabo, var det riktignok naboen Arne med vinterlua si, og som vanlig i t-shirt, men med fora olajakke.

- du fer kommå inn Arne, så tek oss`n kaffekopp - , sa jeg.
- Jau takk - svarte Arne og gjorde en kroppsbevegelse som skulle si at det var kaldt ute.
Vi satte oss i soffaen og Arne la topplua si på armlenet på soffaen. Den grønne topplua hadde Arne hatt siden han gikk siste året på barnskolen, - eller i det minste fra ungdomsskolen. Ingen kunne si at Arne var tjukk i hue, men i voksen alder var nok Arne og topplua ikke helt i samme størrelse lenger. Arne med den grønne topplua var blitt et kjennemerke og kom nok til å bli det så lenge lua holdt maskene.

Vi drakk kaffe og smakte på Julebaksten i huset og prata om løst og fast mens nyhetene surret på TV i bakgrunnen.
- du, e lure på om døkk vil verra med på julebord neste helg, e - , sa Arne.
- På "bygdebordet" - ? spurte jeg.
- Ja -, sa Arne og så ut som han gledet seg allerede.
- Jau oss ha prata på det- , sa jeg og nikket bekreftende.
Det såkalte "bygdebordet" var ikke noe firmajulebord, men et julebord som lag og foreninger gikk sammen om å arrangere, og alle i bygda kunne komme, og bortimot så var alle der også ....

Vi drakk mer kaffe og prata om bygdebordet i fjor da to gardbrukere hadde gjort opp seg imellom angående et saugjerde som hadde blitt fløtt på feil side av en gammel steinmur.
Det var alltid mye folk på denne festen, og var noe mange så fram til oppunder Jul.

- Ja, men da si oss det slik da- , sa Arne og takka for kaffe og kake.
Heilse kjerringen å si at baksten va god- , sa Arne.
- Jau takk, sa jeg, - da er det oppmøte ved åttetida ved samfunnshuset om Laurdagen da- .
- Ja, n` bli med n` far au- , sa Arne.
- Han tek sjøss med oss- , sa han. !!

Tjaha, når Andersen skal på fest blir det garantert liv og røre, tenkte jeg og så for meg den langhåra kvinnfolkfanten i cowboydress....

Den uka gikk fort som alle førjuls uker gjør, og både husvask og presangkjøp ble foretatt i vanlig oppjaget tempo. Dress fra i fjor ble hengt ut, og merkelig nok var den ikke blitt merkbart strammere siden i fjor. !! Kjerringa hadde som vanlig ikke klær å ha på seg, og en full bil med klæslause damer hadde vært på byen og handla Julebord drakter, og nå var det iallefall ett klæsplagg i skapet.....

Fredagen før "bygdebordet" fant kjærringa ut, i samarbeid med Arnes Frue, at de ikke hadde sko heller. Bare sommersko, skisko, og vanlige vintersko. Ikke festsko. Så de to hadde vært på shopping i Fruens Olds`, og etter en omstendelig shoppingrunde ble utstyret veiet, og funnet i orden.

Festlørdagen kom, og ettermiddaen kom sigende mørk og lang. Telefonen ringte, og det var Arnes Frue, som spurte om hun kunne sitte på med oss ned til Samfunnshuset. Vi hadde plass, og vi skulle dra i halv åttetida. Arne måte visst hente Andersen, og vi skjønte nok at det ville ikke fruen være med på.

Et allerede kjølig forhold mellom de to var om mulig ekstra kjølig på vinterstid, og Fruen lot aldri en sjans til å demonstrere gå fra seg heller da ... og som vanlig lot ikke Andersen seg bry med slike fruenykker.

Litt før klokka åtte var vi parkert ved samfunnshuset, og gardsplassen var full av folk, mer eller mindre i god ustø førjulsstemning. Kjerringa og Fruen marserte inn i lokalet sammen med en gjeng damer som også hadde nytt i sko og drakt på seg for anledningen. Jeg ble stående ute sammen med noen karer som spanderte dram, og jeg tenkte jeg fikk vente til Arne og Andersen ankom.

Vi hørte lyden av "Proud Mary" lenge før vi så bilen som sendte den gamle klassikeren ut gjennom gamle Pioneer høytalere med nettingrist montert i hatthylla. Den oransje Mazdaen kom rundt hjørnet med en arm ut gjennom det høyre dørglaset. "Proud Mary" dunket heftig fra den shabby bilen hvor Andersen klasket takten på utsida av bildøra. Arne stoppa ved husveggen ved der vi sto, og jeg kunne se at den grønn topplua var på plass på toppen. Topplua så malplassert ut på Arne som hadde sin flotte svarte dress i Amerikansk stil, med svarte boots til.

- Heeeer va`re mye griiiisrøktere ...- ropte Andersen og satte Cowboyhatten bak i nakken, og skratta med en hes Morgan Kane aktig rusten røst. ! - døm e itte på fest landbruksvikaran i kveld skjønne e - , ropte han.
- Eill ha døkk fått tak i Polakke - ? Andersen viste å erte på seg folk, og særlig bønder var ham en ulikt sort folk. !!

De jeg sto sammen med snøfta irritert, men ingen sa noe til den storkjefta karen i svart Johnny Cash dress, med sølvlisse med ørn på i skjortehalsen, og svarte broderier i sømmene på den flotte hvite westernskjorta. Hatten var svart med sølvringer i bremmen, og boots med sølvbesettning var som vanlig på plass når Andersen skulle svinge seg med damene på fest.

Arne kom bort til oss, dro topplua bak i nakken og sa;
- Oss fer skjøss med døkk hemmat i natt vette. -?
- Jada, kjerringa kjøre ho- , sa jeg, og skjønte hvor det bar henn....
Arne dro opp en flaske med blankt på, og tok seg en liten tår.
- Aaaaaaa, sa Arne og himla med øyelokka -.
- Stærtt- , sa han, og gliste og blåste pusten ut.

Det var nok Andersen som hadde spandert drikke på sønnen for den karen visste hvordan man kokte ihop juledrammen. Lensmannen visste om Andersens kunnskaper, og hadde nok fått høre om om Andersens "julehandel" av bla. sukker og gjær i store mengder.

Men som vanlig ble slike foretak ikke slått hardt ned på, og Andersen og Arne var i kveld oppsatt med fersk juledram på innerlomma.
- Oss går inn å værme oss- , sa Arne og så bort på Andersen som sto og glodde på festkledde damer i forskjellig alder, og med forskjellig skjørtehøyde.....
- Ja kom, oss går inn -, sa han og kikka bort på meg og Arne.

Vi fant oss bord, og kvelden gikk som festkvelder gjør, fort og varmt unna..... Spekemat og øl, og dans til både gammeldans og swing. Arne og Fruen var et flott par på dansegolvet, for den godeste Arne hadde arvet sin far når det kom til stykket da damene skulle svinges. Når Arne var på fest havnet den grønne topplua i Fruens veske, for sikkerhets skyld. Han ville nok ikke risikere å miste sin elskede topplue.

Andersen ble mer og mer høyrøstet utover kvelden og danset så skjørtene sto rett ut på flerparten av de danseføre damene som var på festen. Av gammel vane var den gamle gråhåra kjekkasen noe langfingret med damene og ikke alle satte like stor pris på slik selskap, sjøl om noen ikke hadde noe imot å bli beæret av den langhåra "spesialisten".

Andersen var blitt varm i trøya og jakka var blitt hengt opp på en stolrygg. Skjortearman var bretta opp, og hatten hang på en knagg bak Fruen som hadde fått i oppdrag å passe på hodeplaggene til gutta.... Andersen dansa og steppa og swingte seg i et mer og mer heftig tempo ettersom timene gikk i rettning midnatt.

Som vanlig er ble damene varmere og varmere, og penere og penere ble de. Andersen var sikkert blitt 20 år yngre da han gikk over streken. !! Kari Duppåsen var gardkjerring på Duppåsen og mannen Harald hadde det største grisehuset i bygda. Hvor mange griser han har vet han vel ikke sjøl, for der i fjøset så regnes det i avdelinger og ikke i antall gris. Slakteriet henter minst en bil i uka på Dupppåsen og garden tar seg prektig ut der den ligger fint til oppe i lia.

Prektig var Kari Duppåsen også i armene til kvinnebedårereren med langt grått hår, og Andersens sideburns hadde fått rødfarge fra Kari`s røde trut. Andersen og Kari havna på en stol og Andersens fang var et deilig sted å sitte synes Kari. Ting ble nok noe opphetet borte i kroken og ting som ikke sømmer seg for en gift kvinne var på nippen til å finne sted. Andersen syntes sjølsagt dette var helt greit, for det var jo slikt mannen hadde bedrevet i alle år. !

Vi var på dansegulvet og også Arne og Fruen lå langflate i en tango da vi så Duppåsen med den feite hentesveisen og bustete øyenbryn kom i bestemt ganglag over golvet. Han hadde sittet sammen med andre gardbrukere med store stabbur grisehus og prata om kilopris og tilskudd, da noen hadde pekt over gulvet hvor Andersen og Kari Duppåsen var opptatt med starten på noe godt. !

Jeg tok tak i armen til Arne og sa ,- kom Arne -.
Vi nåddde igjen Duppåsen da knyttveven hans smalt i bordplata så flasker og glass hoppa.
- Kå faaaen erè som foregår her- , skrek Duppåsen i rasende sjalusi.
- Din helvetes langhåra gesell- , heill de onna kjerringa mi- , ropte han.
- Harald da- , sa Kari og retta på sveisen sin så den ikke var fullt så bustete.
- Heill de onna dessa arbeidsskye trygdemisbrukera der - , ropte Duppåsen.
Det skulle ikke Harald duppåsen ha sagt, for var det noe Andersen ikke likte å høre var det at han ikke ville arbeide og trygd hadde han bare fått da Arne var liten pjokk.....

- Trygdemisbruker keinn du verra sjøl, du som har denna lange gardbrukernåssån din inni statskassen- , svarte Andersen hissig.
- E satt berre å tållå ved kjerringa di gut - , sa han.

Vi som hadde sett mer, hadde vel en annen mening om hva det var å "tållå ved" noen, og både Andersen og Kari Duppåsen var nok nære ved å finne på mer enn å bare "tållå ved" hverandre.

Harald Duppåsen langet ut et knyttneveslag i rettning Andersens hake, men den gamle hippien var nok oppmerksom på hva som var i vente og raskt tok han et steg tilbake, slik at Duppåsen falt framover bordet da han bommet med slaget sitt.

- Det e nok nå kare- , sa Arne og tok tak i Duppåsen da han reiste seg fra bordet.
Duppåsen kokte over av raseri og snudde seg kvikt, og dro til Arne over venstre kjaken så Arne tok 3-4 trinn bakover, men falt ikke...

I neste øyeblikk fòr en gråhåra skygge fram med høyre hånd i bordflata mens den svartkledde kroppen svingte seg over bordet. Andersen landa som en katt og satte knyttneven i øyegropen på Duppåsen med et høylydt klask!!! Duppåsen flata ut og falt bakover i armene på folk som hadde kommet til for å sjå på ...

- Du ska itte slå folk som e mindre enn de` sjøl gutt- , sa Andersen til Duppåsen, - og folk begynte å flire, for Arne var jo ingen liten kar han heller akkurat.
Men Andersen mente sjølsagt at Duppåsen fikk som fortjent for ingen ga julig til Andersens sønn, Arne, ustraffet.

Ting gikk etterhvert over av seg sjøl, og festen gikk mot slutten uten mere tumulter av noe slag. Andersen og Arne ble sittende sammen med oss og Fruen ved bordet, og folk kom bort og skulle gratulere Andersen med fulltrefferen og trøste Arne som hadde rød og hissig kjake.
Fruen likte seg nok dårlig, for å slåss var absolutt noe for primitive individer, som hun ofte sa om folk som gikk et par runder i uvennskap.

Vi stabla oss inn i bilen og Kjerringa og Arnes Frue satt forran og vi tre karan i baksetet. Jeg fikk plass i midten, med to karer med hatt og topplue på hver side. Far og sønn var godt påseilet etter kveldens drikking fra sine medbrakte flasker og på hjemturen fikk vi allsang og opplæring i gode gamle Buck Owen`s sanger og bedrifter ...

Vi låste inn Andersen i hans flotte tømrahus i skogkanten, og Damene så til at alt var i orden med en gamle slåsskjempen. Da vi gikk tilbake til bilen var allerde Buck Owens i gang på platespilleren. Andersen hadde mange gamle LP plater i samling si, og nå ble det nok mer blank drikke og Buck Owens til tidlig morgen. Andersen likte seg godt i eget selskap også, og hjemmebrent og salige Buck var selskap nok,... om det nå ikke stakk innom et skjørt utpå natta da ....

Fruen støtta Arne gjennom hagen blant nissene og vi så de to forsvinne inn døra i lyset fra alle reinsdyrene, nissene og lyspynten. Jeg måtte flire for meg sjøl, for det var da typisk at Andersen måtte finne på å havne i trøbbel om damer. Men på en annen side var det jo litt artig at den kjepphøye Duppåsen fikk seg en smokk eller to, også da ...

Neste formidag da jeg kikka ut og bort til huset til Arne, så jeg en grønn gammel rima topplue som hang igjen ute på hornet til nissens reinsdyr ved inngangsdøra ......

Det var årets "bygdebord" .


Untitled

Historier om Arne.


  Comanche.
  Julebordet.
  Bensinstasjonen.   Speedmover 2.
  Speedmover 1.

Sidene vises best i skjermoppløsning 1280 x 1024.