Velkommen til min hjemmeside...   

Untitled
  HOME
  ARKIV
  OLEM--  
  FÅVANG
  OM SIDA MI
  US TOUR 07
  US TOUR 05
  CHEVELLE 66
  NEIL YOUNG
  HEROES
  MINE BILDER
  GUESTBOOK


Besøk på Bensin Stasjonen ....


   Min fiktive nabo Arne, og hans far Andersen,- har blitt gjenstand for Politi besøk etter en hendelse det går gjetord om i bygda....
Vi gjør oppmerksom på at alle navn, historien og alt tilbehør er ren diktning (?) , og har ikke rot i virkeligheten på noen måte. !!



Tekst: Olem-- 27. november 2007. (kl. 06.50)



Politi besøk ...

   Her ute på bygda er det til vanlig stille og fredelig, og verden surrer sakte men sikkert videre uten de store smell. !! Stor var derfor overraskelsen da det en ettermiddag her i sommer svingte en Politibil inn på gården til naboen min, Arne. !

Jeg hadde nok hørt at en del av nabolagets gamle gudfryktige tanter hadde lagt Arne for hat på grunn av hans til tider høylydte bilinteresse, - ... men at noen av de skulle hisse på Arne Politi, nei. !

Bygdas bønder likte heller ikke Arne alltid, når han var ute for å teste bremser, forgassere eller bakkeklaring eller noe.
Det ble fort leven av slik, og både lammunger og kviger fikk fort panikk når Arne kom ramlende. Derimot var Arnes far, Andersen, såpass populær at i det minste gardkjerringene snudde seg etter den langhåra karen når han kjørte forbi. Men ingen av disse ville finne på å anmelde Arne.

Men Politiet sto nå inne på gårdsplassen og jeg kunne se Arne stå og prate med betjenten fra Sheriffkontoret i døråpningen på garasjen. Andersens svarte Pick Up sto utenfor, for Arne hadde lånt denne i noen dager. Betjenten pekte på bilen, og Arne dro på skuldrene i en slags uforstående mine....

Nyskjerrigheten holdt på å ta helt overhånd, og jeg rusla bort til hekken og lot som om jeg liksom hadde noe der å gjøre. Arnes Frue kom med lange skritt bort til garasjedøren.
- Hva er det som står på - sa hun og satte et stikkende blikk på stakkars Arne og Betjenten.
- Ittnå,- sa Arne.
- Men, det er jo Politi her,- svarte Fruen og så på betjenten som hadde belte rundt livet med mye rart i.

Mer fikk jeg ikke hørt, for alle gikk inn i garasjen, og jeg kunne ikke høre eller se mer av Politibesøket. Etter noen minutter dro betjenten sin veg, og Fruen fortsatte hekkstussinga, men nå i et tydelig rasende tempo. Arne dro ned garasjeporten og jeg hørte at han hadde satt på Led Zeppelin på full guffe. !!



På Bensin Stasjonen ...

   Samme ettermiddag måtte jeg et ærend ned på butikken og innom bensin stasjonen. Som vanlig var det svarte striper i gata etter ungdommens kjøring på kveldstid, og jeg reagerte ikke nevneverdig på stripene. Borte ved bensin stasjonen sto det noe karer og prata, og da jeg stoppa og gikk ut, spurte Hans;
- Åssen ere mæ naboa - ?
- N` Arne - ? Spurte jeg og skjønte ikke mye av hva han sikta til. ! - Ja, ha`n komme` se` att- ? spurte Hans, og skratta. De andre karan humra godt og så på hverandre.

Jeg skjønte nå at et eller annet som Arne hadde vært utsatt for var samtaletemaet denne ettermiddagen på bensin stasjonen.

- Han hadde besøk tå Sheriff betjenten i sta - fortalte jeg karan.
- Hææ, ha nånn annmeldt n`- sa døm i kor.
Nyskjerrigheten var nå helt på bristepunktet.
- Hva er det som har skjedd da karer - spurte jeg....

Håkon som er kjent for å fortelle gode livaktige historier, om enn med litt "pålegg " kremta, og sa; jau, nå ska du høre her gut......



Uheldige Arne ...

   Han Arne hadde dukket opp på bensinstasjonen denne ettermiddagen og vært inne for å kjøpe noen skruer og litt annet smårask. Han hadde fortalt at han hadde bilen til Andersen for å justere tenning og tomgang, og gasspedalen var visst ikke helt til å stole på heller.

Som vanlig hadde det vært mye folk der og mange hadde vært borte og kikka på den svarte Chevrolet Pick Up èn som sto og hakka og rista og gikk på tomgang. Kompressorhuset stakkk godt opp over panseret og lyden av suget og reima som hylte blanda seg med den grove V8 lyden som kom ut av blanke rør på hver side like bak dørene.

Bilen hadde luftfjøring på alle hjul, og Arne hadde sluppet ut lufta så mye at bilen nesten lå nede på asfalten. Arne var til tider litt barnslig og likte å vise seg med sine,- og farens, leketøy. Når Arne kom ut fra bensinstasjonen var det noen som hadde spurt om - ""denna bilen gikk fort..."". ?

Slike spørsmål skulle man helst ikke stille Arne når det var mye folk tilstede, for Arnes barnslige ego hadde lett for å ta helt av.
- Som e kule - hadde Arne svart, og hadde rusa motorn så Trosten i hagen til Jonsen hadde flykta i store flokker.
- Få sjå ra`- , var det en som hadde sagt, og det var nok til at Arne hadde satt seg godt tilbake i den svarte sofaen i den svarte Chevroleten, og fått et bestemt og stramt utrykk i ansiktet, mens finger knokene stramma seg rundt det store tynne svarte originalrattet.

Arne hadde sett både nordover og sørover, og svingt ut på hovedvegen i sakte fart når det ble klart. Han hadde nok bare tenkt å spinne et sekund eller to, bare for å legge litt røk, og vise seg for alle som sto og så på.

Og spant gjorde det så blårøken sto i synnavinda når Arne ga full gass og begge bakhjula slapp taket i den tørre harde asfalten. Men et eller annet hadde skjedd, for da Arne skulle slippe opp og skulle kjøre rolig bortover gata var turtallet på den fryktinngytende motoren fortsatt på topp, og bilen og Arne skar i veg med et langt skrik.

Folk som sto ute hadde både hørt og sett at bilen ved bensin stasjonen "burna", men ingen brydde seg så hardt om det. Men da den svarte lave bilen tok av i en forferdelig fart, med et rasende motorbrøl og spinnende bakhjul, da stoppa folk opp.!!

Gasspedalen hadde nok hengt seg opp da Arne hadde tråkka den i gulvet for å spinne, og da han slapp opp fortsatte bilen på et altfor høyt turtall. Turen tok nok ikke mer enn en 5-6 sekunder, men var nok til at folk slapp både handleposer i bakken og bomma på dørlåsa på bilene sine. Kassadama på butikken fikk en agurk til å koste 112 kroner, og en jentunge glømte å ha ned støtta på tråsykkelen sin så den bikka i asfalten.

Arne i Pick Up for som et lyn forbi alle butikkene langs den 200 meter lange strekningen før han kom til krysset, - i et eneste langt gummiskrik fra 2 stk. 275 bakdekk fra asfalten i blå dekkrøyk, fulgt av et motorhyl gitt fra åpne kompressor spjeld. Bilen gikk heldigvis som en strek, uen å vingle til siden. Enda mer flaks var det at det ikke kom biler hverken imot eller forran eller bak.

En gammel kar som var på tur over fotgjenger overgangen stoppa heldigvis opp da han såvidt hørte lyden av bilen som kom skrikende mot ham, - tunghørd som han var. Arnes "drag" fikk hele sentrumsgata til å stoppe opp, og alle dro pusten og gispa da Arne mirakuløst stoppa med alle fire hjula skrikende akkurat da han kom til krysset. Han hadde nok både trampa og sparka på gasspedalen og heldigvis så slapp den taket i rette øyeblikk.

Arne hadde ikke sett til siden, eller gjort noe som helst, bare kjørt rolig videre og blitt borte. Da var det Arne som sto bak de ferske gummistrekene i gata da, tenkte jeg og forsto også hvorfor Politi betjenten var på besøk. "Noen" hadde nok ringt og anmeldt Arne for råkjøring, - som sikkert "noen" vil gjøre i slike tifeller. !!



En angrende synder...??

Hans og Håkon og de andre karan ved bensin stasjonen skratta og hadde det artig på Arnes bekostning og hans lille "drag stunt" den ettermiddagen. Jeg måtte humre litt sjøl også, men kjente Arne såpass godt at jeg viste han ikke ville like dette etterspillet mer enn passe. Det skulle bare mangle. !!

Da jeg kom hjem og svingte inn på gardsplassen så jeg bort til garasjen til Arne. Porten var oppe igjen, men musikken sto på for fullt. Den svarte Pick Up`en var kjørt inn i garasjen, og panseret var oppe.

Jeg tok sjansen på å ta en tur innom "den angrende råkjørern".
- Står te -? ropte jeg da jeg kom bort til Arne og bilen.
- Mjaa, passe - sa Arne og så ikke helt i form ut, og skrudde litt motvillig ned volumet på det gamle musikkanlegget.
Jeg tenkte i mitt stille sinn, at "draget" hadde nok satt sine spor hos Arne.

Jeg tok sjansen på å nevne Politibilen jeg hadde sett.
- Va`re Politi her i sta- sa jeg og så uskyldig ut.
Arne så på meg med et blikk som sa at - den kunne du ha spart deg - .

- Njaa, det va visst nånn som hadde kjørt hart ni sentrum e dag -. sa Arne og så uskyldig ut.
Men døm fær itte gjort nå mæ di, førr ingen vitno såg kemm som kjørde og kå slags bil dæ va - , sa Arne og så fornøyd ut.

- Åja, sa jeg, og tenkte at , - ja det var nå liksom likt seg. Politiet hadde nok sin mistanke om hvem "synderen" var, men ingen i bygda ville bite seg ut med den uheldige Arne. Vi fikk aldri vite hvem, - og om noen, - hadde ringt til Politiet.

Men noen dager senere fikk jeg høre at Andersen hadde skrytt av hvor rakt og rett bilen hans hadde gått "på 200-meter stripa" . !!


Untitled

Historier om Arne.


  Comanche.
  Julebordet.
  Bensinstasjonen.   Speedmover 2.
  Speedmover 1.

Sidene vises best i skjermoppløsning 1280 x 1024.